torsdag 26. november 2020

For lite - for sent

Trygve Slagsvold Vedum har all grunn til å le.

«Vi forsto den
tid vi levde i, og ga svar menneskene trodde på», ifølge Trygve Bratteli (1910-1984). Han var statsminister i to regjeringer ledet av Arbeiderpartiet. Dagens ledelse i Ap hadde tjent på å høre på Bratteli. Og det for flere år siden.

Meningsmålingene sender Senterpartiet til himmels. Nylig med en oppslutning på over 20 prosent. Trygve Slagsvold Vedum puster Jonas Gahr Støre i nakken, og Sp er nesten jevnstort med Arbeiderpartiet på landsbasis. Sp kan få tre på Stortinget fra Nordland, ifølge en måling utført for NRK. Ikke minst kaprer Sp velgere fra Arbeiderpartiet, men altfor sent har det gått opp for både Ap og kommentatorer med base i oslogryta at det kommende valget kommer til å bli et distriktsopprør. For folk ute i distriktet virker det som om Ap nå kommer haltende etter, i et forsøk på å stjele Vedums kjeledress og potensielle velgere.

Den norske statsviteren Stein Rokkan beskrev allerede på 1960-tallet skillet mellom sentrum og periferi som en latent konfliktlinje i norsk politikk. Samfunnsforskeren og SV-politikeren Ottar Brox lanserte begrepet «distriktspopulisme» omtrent samtidig. For Brox handlet populismen om å lytte til folket, som ifølge ham ble nedprioritert av eliten i Oslo. Dagens konfliktlinjer var altså tydelige allerede for 50 år siden. Distriktspopulismen, i positiv betydning, er tydelig for alle som vil se: Opprør mot kommunesammenslåinger, «nærpolitireformen», Forsvarets organisering, sentralisering av statlige arbeidsplasser og nedlegging av utdanningsinstitusjoner og offentlige kontorer. Det hjelper ikke at Ap sender partiets grasrot- og distriktsalibi, nestleder Bjørnar Skjæran fra Lurøy, ut i «krigen» med oppmøte både i «Dagsnytt 18» og «Debatten». Partiets distriktsmelding er for lite. For sent.

I takt med Senterpartiets frammarsj har den ene etter den andre bortforklart suksessen med populisme. I negativ betydning. Vedum er kalt bakstreversk, populistisk og kynisk av regjeringen. Ap-leder Støre har i intervju så sent som i juni i fjor uttalt at partilederen i Sp spiller på populistiske strenger. Senterpartiet har overtatt Fremskrittspartiets overlegne posisjon som «et populistisk parti». Gjennomgående negativt fra kommentatorer på det sentrale Østlandet, i et forsøk på å forklare en framgang de rett og slett ikke skjønner. Det må jo bety at alle som kaller Sp populistisk og Vedum populist, også mener at folk som vil stemme på partiet ikke vet hva partiet står for. En nedlatende holdning til potensielle Sp-velgere, som er forført av en populist, og som ikke vet sitt eget beste.

De som klistrer «populist» på Vedum i stedet for å diskutere politikk, gjør en stor tabbe. Det oser av forakt fra en elite – ja, elite - som fortsatt ikke har skjønt at det faktisk er et distriktsopprør på gang. Folk i distriktet er lei av å bli stemplet som idioter og uvitende bondeknøler som pent får finne seg i alt Stortinget vedtar.  

Politikere som undervurderer dømmekraften hos fotfolket som har valgt dem, kommer til å få seg en kraftig overraskelse ved valget i 2021. Da kan det være for sent.  

torsdag 19. november 2020

Fisker i dødt vann

Dette humoristiske sitatet er en hatytring mot
menn, påstås det.

«Det er for mange
middelaldrende menn av begge kjønn i politikken», ifølge teologen og politikeren Inge Lønning (1938-2013. I samfunnet for øvrig også, kan det være fristende å legge til.

Det skjer nesten ukentlig. Det blir nyhetssaker om en eller annen som er krenket, og får oppmerksomhet i mediene. Disse er gjerne krenket på vegne av andre, mens de som angivelig er krenket, knapt bryr seg.

Sist ut er biolog, likestillingsforkjemper og forfatter Camilla Fossum Pettersen. I et debattinnlegg i Bergens Tidende tirsdag – rett før Mannsdagen 19. november - er likestillingsforkjemperen dypt krenket på vegne av menn. Bakgrunnen er at motemerket Gina Tricot har en genser i kolleksjonen med påskriften «A woman needs a man like a fish needs a bicycle». På norsk: En kvinne trenger en mann som en fisk trenger en sykkel.

Et godt kjent feministisk sitat om likestillingskampen, opprinnelig fra 1970-tallet, som tilskrives den australske forfatteren, sosialistaktivisten og filmskaperen Irina Dunn. Sitatet ble løftet fram igjen i et brev den amerikanske feministen Gloria Steinem skrev til Time Magazine ved årtusenskiftet. Det kan selvfølgelig være noen som tar dette sitatet til inntekt for påstanden om at alle kvinner hater menn, og at det er feministenes skyld at det har gått så dårlig med dem. Mennene altså. Men jeg har ikke registrert noen.

Dette humoristiske sitatet om et viktig tema på en knallrosa genser klarer forfatteren av debattinnlegget å dra ut i det rent parodiske. Det hadde vært direkte morsomt, hvis det ikke var for at det er så totalt humørløst. For hør bare:

Det er en hatytring om menn. Intet mindre! Et nedlatende sitat som sammenligner en mann med en sykkel. Et signal til menn om at de er ubrukelige og ubetydelige. Hun avslutter innlegget med henvisning til at kvinner ikke lenger trenger menn for å bli gravide: «Husk på det da gutter, neste gang dere sykler til klinikken for å donere sædceller: For en del kvinnfolk er dere ikke verdt mer enn det dere sitter på! Altså en sykkel». Forfatteren av innlegget klarer til og med å dra inn straffelovens paragraf om diskriminerende og hatefulle ytringer, og konkluderer med at det juridisk sett er tillatt å rakke ned på mannen i kraft av hans kjønn.

Skal det være en vits? Et mer lysende eksempel på misforstått kamp mot hat og diskriminering skal man lete lenge etter.  En større bjørnetjeneste i kampen for likestilling er vanskelig å få øye på.

Og hva svarer Gina Tricot på kritikken? Bedriften sier det ikke var tilsiktet at sitatet skulle bidra til polarisering mellom menn og kvinner, og beklager at det blir oppfattet slik. Så gjør moteprodusenten det samme som så mange andre som blir beskyldt for å diskriminere, favorisere, harselere eller trakassere.  De legger seg langflat. Genseren er utsolgt, og kommer ikke tilbake i butikkene.

En hatytring mot menn? Jeg ler meg nesten ihjel. På vegne av andre.

onsdag 18. november 2020

En bønn til dem som ber

Et  bedehus i Lyngdal i Ager er utgangspunktet
for et stort utbrudd av koronasmitte.

«Religion er det man gjør, og ikke det man tror», mente den tysknorske forfatteren Max Tau (1896-1976). Nettopp.

Så ser vi det igjen. Religiøse samlinger fører til store smitteutbrudd som sender kommuner i tilnærmet full nedstengning. I september ble 70 smittet i forbindelse med en religiøs markering i Sarpsborg og Fredrikstad. En minnestund etter et dødsfall i det somaliske miljøet i Fredrikstad nylig, har ført til at nye 85 er smittet med korona. I Lyngdal i Agder er samtlige 150 som deltok i en tredagers samling i en rumensk kristen menighet, inkludert barnedåp og greier, smittet. Samlingen ble holdt i lokaler leid av Betania. Nå er seks skoler stengt, rundt 350 er i karantene og smitten har spredt seg til nabokommunene.

Dette skjer altså mens smitten stiger over hele landet, og myndighetene stadig strammer inn vår frihet.

Innvandrermiljøene er overrepresentert både når det gjelder antall smittede, og hvor mange som er innlagt på sykehus med covid-19. Når dette påpekes, vises det til mange helt relevante argumenter for hvorfor det er sånn. Men så er det et par årsaker som stadig framholdes, som jeg rett og slett ikke kjøper lenger.

Den ene er dårlig kommunikasjon og språkproblemer. Det til tross for at regjeringen bevilget 26,6 millioner i vår, og nå nye 20 millioner, til ulike organisasjoner for å styrke informasjonsarbeidet. All info er oversatt til et utall språk, og man må ha bodd under en stein for ikke å ha fått med seg hva som gjelder. Født i utlandet eller ikke. I tilfellet Fredrikstad er dette det andre store utbruddet i det somaliske miljøet. Også det første i forbindelse med en religiøs høytid; lærte de ingenting? I tilfellet Lyngdal snakker forstanderen flytende norsk, og de har fått med seg at navn og telefonnummer skal noteres på alle som deltok. Men de har altså ikke forstått punktene om én-meteren, og maks 50 i leide lokaler uten fastmonterte stoler? Virkelig?

Det andre som påpekes er kulturforskjeller. En av disse forskjellene skal være at innvandrermiljøene i større grad enn majoritetsbefolkningen liker å møtes og å klemme hverandre; som om ikke det gjelder det store flertallet i landet?

Og hvordan har situasjonen vært de siste seks månedene i trossamfunnet det over 80 prosent av Norges befolkning er medlemmer? Begravelser med en håndfull av de aller nærmeste til stede. Barnedåper og bryllup utsatt. Konfirmasjoner avlyst i mai, og da de kunne gjennomføres i august var det med strenge restriksjoner for hvor mange hver konfirmant kunne ha med seg i kirka. Nå nærmer vi oss høytiden som samler smekkfulle kirkebenker. Om ikke reglene endres, er det maks 200 personer i digre kirkebygg, dersom ikke stolene er fastmontert. Nei, kirkebenker regnes ikke som fastmonterte seter.

Det kommer utvilsomt å bli et stort savn for mange i jula. Men jeg har vanskelig for å se for meg at Den norske kirke bryter reglene med henvisning til at «jula er jo så viktig for oss».

Det er likegyldig om det er en katolikk fra Polen, en muslim fra Pakistan, en buddhist fra Thailand eller en kristen fra Romania eller Sverige. Folks tro og religiøse tilhørighet trumfer ikke alt annet, som for eksempel faretruende stigende smitte og stadig strengere koronatiltak for oss alle. I stedet for å stole på at høyere makter nok holder sin hånd over dem og resten av samfunnet, må også alle religiøse ledere ta ansvar. Nå.  

Det er ikke bønn om annet…    

 

 

 

torsdag 12. november 2020

Smittsom skepsis

Det florerer med konspirasjonsteorier og 
skremselspropaganda om en ny koronavaksine.

«Håpet er en
risiko vi må ta», mente den franske forfatteren Georges Bernanos (1888 – 1948). Om ikke lenge blir det kanskje vår tur til å ta risikoen, mens vi håper på det beste.

Forskere har jobbet på spreng for å finne midlet som kan stanse pandemien. Tidligere i uka ble det kjent at det er utviklet en vaksine som beskytter ni av ti mot koronaviruset. Resultatet er oppsiktsvekkende, og forbløffende. Senere i uka opplyste Russland det samme. Også vaksinen med navnet Sputnik 5 skal være effektiv: 92 av dem som deltok i forsøket, beskyttes mot viruset. Det er nesten for godt til å være sant.

Når en vaksine er godkjent for bruk, sikter Norge mot å vaksinere to tredjedeler av befolkningen – altså en ny massevaksinering. Det er nødvendig for å stoppe pandemien, og for å oppnå ønsket effekt i befolkningen. Men folk er tvilende, avventende eller direkte uvillige til å la seg vaksinere. En ganske fersk undersøkelse utført av Ipsos for Dagbladet viser at fire av ti nordmenn ikke vil ta vaksinen nå. Andre undersøkelser viser samme tendensen. Skepsisen til vaksinen er stor, og står i kontrast til nordmenns generelle sterke tiltro til vaksiner.

Med nær historie friskt i minne er det naturlig at mange er skeptiske. Etter at bivirkningene av massevaksineringen under svineinfluensaen i 2009 ble kjent - 94 fikk narkolepsi, mange av dem barn - er mange avventende. Det er en stor utfordring for myndighetene. Hvis ikke mange nok lar seg vaksinere blir det ingen flokkimmunitet, og vi må fortsette å leve i unntakstilstand med alle de negative konsekvenser og store omkostningene det har.

Det vil hjelpe at det fortsatt er mange måneder til vaksinen kan tas i bruk i stor skala. Jo lenger tid det går, jo mer sannsynlig er det at eventuelle alvorlige bivirkninger avdekkes. Å vaksinere seg er frivillig i Norge. Da er det en selvfølge at helsetoppene og medlemmene av regjeringen stiller seg først i vaksinekøen, og på den måten gir sin garanti for at vaksinen er ufarlig.

Én ting er en optimistisk, men avventende holdning til en ny vaksine. Noe annet er vaksinemotstand på prinsipielt grunnlag. Ifølge WHO er motstand mot vaksiner en av verdens ti største helsetrusler. Anført av kjendisbloggere og filmstjerner, som er erklærte vaksinemotstandere, synker andelen som vaksineres mot tradisjonelle barnesykdommer. Holdningen er smittsom. Meslinger er igjen blitt dødelig i flere land. Andre barnesykdommer har også en oppblomstring. Men det store flertallet ansvarlige voksne vaksinerer ungene sine. Ansvarlige voksne bør også ta koronavaksinen når den kommer, til hele samfunnets beste.

Nå florerer det med konspirasjonsteorier og skremselspropaganda i sosiale medier. «Big Pharma forsøker å lure oss». Det bidrar utvilsomt til vaksineskepsisen. En av de groveste, som dessverre altfor mange tror på og deler videre, er at Microsoft-gründer Bill Gates ønsker å spore befolkningen med mikrobrikker som skal spes gjennom et vaksinasjonsprogram mot korona.

Stikk den…

torsdag 5. november 2020

Helbom -igjen

Norske journalister og "eksperter" har bommet
totalt på valget i USA - igjen.
«En utenrikspolitisk ekspert er en som i morgen kan forklare hvorfor det han forutså i går, ikke skjedde i dag», er et sitat med ukjent opphav. Nå har ekspertene bommet totalt – igjen.

Da koronakrisen inntraff, og Norge ble stengt ned i mars, spådde boligekspertene kraftig fall i boligprisene. Det motsatte skjedde. Helt ferske tall viser at boligprisene er 7,1 prosent høyere enn for ett år siden. Koronakrisen skapte også dommedagsstemning i norsk økonomi, og ekspertene spådde at verdiskapningen i Fastlands-Norge kunne falle nesten ni prosent. Det gikk langt fra så galt, fra februar til april falt fastlandsøkonomien med 5,6 prosent. Samlivsterapeutene spådde skilsmisseboom etter korona-nedstengningen, men alt tyder på at heller ikke dette slår til.

For å ta noen koronafrie eksempler på «eksperter» som uttaler seg om hva som helst om du putter ei krone på dem. I fjor tok de såkalte fotballekspertene grundig feil i hvem som ville vinne eliteserien. Det var faktisk et realt bomskudd. En ekspert tok også helt feil når det gjelder de forhatte brunsneglene. Sommertørken i 2018 ville redusere bestanden kraftig i 2019, spådde vedkommende. Det skjedde heller ikke.

Så har vi de såkalte USA-ekspertene. Norge må være det landet i verden som har flest av dem målt etter folketallet. De har vært i alle kanaler, til alle døgnets tider. Én ting er de selvutnevnte «ekspertene» som synser og mener. Mer alvorlig er det at profesjonelle feiler, for det er ikke bare de selvutnevnte USA-kjennerne som har bommet grovt på USA-valgt. På samme måte som før valget i 2016, der alle «eksperter» spådde at Donald Trump ikke kom til å vinne, har mange av de samme ekspertene spådd at Joe Biden ville feie Trump ut av Det hvite hus. Profesjonelle meningsmålingsbyråer, som har påstått at de har korrigert for de faktorene som ga så gale tall i 2016, har bommet stygt. Forventningene var bl.a. store til skjebnestaten Florida. Med sine 29 valgstemmer regnes sørstaten som en av gullbillettene i racet mot Det ovale kontor. I 2016 stakk Trump av med flertallet. I år slo det anerkjente nettstedet FiveThirtyEight fast at Biden ville vinne Florida med 69 prosent sannsynlighet, ifølge Aftenposten. For akkurat Florida vet vi nå resultatet. Trump stakk av med seieren. Så store feil er alvorlig. Det kan påvirke valgresultatet direkte.

Når dette skrives er valget i USA fortsatt ikke avklart. Det ser ut til å gå Demokratenes vei, men om Joe Biden vinner er det langt fra med så store marginer som alle norske journalister har spådd. Kommentatorene – i stor grad akkurat de samme som tok feil ved valget i 2016 – har heller ikke denne gangen klart å forstå strømningene blant amerikanske velgere. De har ingenting lært, og har tatt meningsmålingene for gitt. Det er flaut, både for kommentatorene, mediehusene og meningsmålingsbyråene.

Gjett riktig tre ganger, så får du ry som ekspert, heter det. Gjett feil to ganger, og i Norge er du fortsatt «ekspert».

onsdag 28. oktober 2020

Myter modne for møllposen

Hadia Tajik oser av selvstendighet, feminin
selvsikkerhet, styrke og vilje til makt.          

«Jeg hadde
skjønt det om anklagen kom fra en konservativ pakistansk mann», skriver Hadia Tajik i sin kontante reaksjon på kritikken av bildet på det mest omtalte bokomslaget i nyere tid. Og forlaget gnir seg i hendene; oppmerksomheten om ei bok skrevet av en toppolitiker har neppe vært større.

Hurlumheien ble startet av fakultetsdirektør Karoline Holmboe Høibo ved Universitetet i Stavanger. I en kronikk går Høibo til frontalangrep på bildet på omslaget på boka «Frihet. En personlig og politisk historie». Vel nok er mange overrasket over hvordan en toppolitiker som Hadia Tajik har valgt å iscenesette seg selv, milevis unna et kjedelig politikerportrett. Men kritikken bommer, på de aller fleste punkter. Bildet oser av selvstendighet, feminin selvsikkerhet, styrke og vilje til makt. Altså alt en toppolitiker trenger. Om det er smart av en politiker fra Ap å profilere seg på denne måten, er en annen sak.

Arbeiderpartiets nestleder har selv feid kritikken av banen. Men damer, det er et par ting i den heftige debatten etterpå vi må snakke mer om. Debatten er kjedelig forutsigbar. Det første er at fakultetsdirektør Høibo – som har tatt seg friheten å kritisere en annen kvinne -  nær sagt selvfølgelig blir møtt med det berømte sitatet fa Madeleine Albright: «Det finnes et eget sted i helvete for kvinner som ikke hjelper andre kvinner». Vel nok kan det i mange sammenhenger være både taktisk lurt og nødvendig at kvinner bygger nettverk for å komme seg opp og fram. Men derfra til å unnlate å kritisere andre kvinner – bare fordi de er kvinner – er et drøyt stykke. Skal kvinner ha fripass? Og hvis en kvinnelig anmelder faktisk leser boka så skal hun avstå fra en dårlig anmeldelse, fordi … kvinne?  Kvinner må pakke vekk denne holdningen. Hvis det er noe å kritisere en annen kvinne for, så skulle det bare mangle.

Det andre som er kjedelig forutsigbart, er påstanden om at en mann aldri ville blitt kritisert for hvordan han er kledd, eller ser ut på håret. Det er en seiglivet myte, som burde vært lagt i møllposen for lenge siden. Altfor mange kvinner bruker myten for å ikle seg offerrollen. Det finnes flust av eksempler på at menns klesdrakt og utseende kommenteres og kritiseres. Mange husker fortsatt avdøde Jørgen Kosmos lyse sommerdress på bildet fra Nato-møtet i 1994. Jonas Gahr Støres rutete flanellsskjorte er behørig kommentert. Det samme gjelder Jan Bøhlers hettegensere og caps og Abid Rajas hårsveis og fargerike jakker. Tidligere stortingspresident Olemic Thommessen fikk store oppslag i avisene da han stilte i en prangende, eksklusiv folkedrakt fra 1700-tallet da han åpnet Stortinget i 2013. For å nevne noen få eksempler.

Det kan uten tvil være tøft for kvinner å være på topp i politikk og næringsliv. Men måten kvinner ofte debatterer på, gjør meg ille til mote. Så kan vi være enige om å legge sutring om at «kvinne er kvinne verst» og «det opplever aldri menn» i skuffen for godt, og heller konsentrere oss om sak? Det kler debatten mye bedre.

torsdag 22. oktober 2020

Et hardtslående argument

Det er ikke
Det er ikke synd på vodelige menn som må   
  bære fotlenke.                                                
«Den best bevarte hemmeligheten vi har», heter det i en rapport om bruk av omvendt voldsalarm. Det er slående hvor sakte det går framover. For det er litt sent for kvinnen å trykke på voldsalarmen hun må bære når mannen står på døra, ikke sant?

Menn kan idømmes elektronisk fotlenke som varsler politiet hvis en som har besøksforbud nærmer seg en bestemt adresse. Ordningen ble innført i 2013. På alle disse årene er det lagt ned påstand om omvendt voldsalarm totalt 67 ganger, og politiet har fått medhold i retten 34 ganger, ifølge VG. Hittil i 2020 er det lagt ned påstand om omvendt voldsalarm i 34 saker, sammenlignet med 17 saker i 2019. Domstolene har gitt politiet medhold i 14 av disse. Alle sakene er ikke ferdigbehandlet.

Det går altså framover. Flere bruker muligheten til å straffe den som faktisk har utøvd vold i nære relasjoner. Men det går sakte; det virker som enkelte politidistrikt ikke har skjønt poenget. Og det avhenger dessverre av hvor kvinnen bor. Tall som VG presenterer forteller om store regionale forskjeller. Nordland kommer helt i bunnsjiktet, sammen med Møre og Romsdal og Troms politidistrikt. Påtalemyndigheten i Nordland har bedt om omvendt voldsalarm bare én gang etter at ordningen ble innført, og fikk det innvilget i retten. En annen sak ble avslått. Den er anket.

Det er naturligvis langt flere tilfeller i politidistrikt med tett befolkning. Likevel er det en tankevekker at det bare er ett tilfelle i Nordland på sju år ettersom antallet voldelige menn – for det er i hovedsak menn - er noenlunde jevnt fordelt i befolkningen. En skikkelig blåveis for dem som har opplevd alvorlig vold i nære relasjoner, og som selv må bære ansvaret for å forhindre nye voldsepisoder. 

Den nye rapporten, som er finansiert av Justisdepartementet, slår fast at omvendt voldsalarm er effektiv. I de 35 sakene hvor en voldsutøver er idømt elektronisk fotlenke, har politiet ikke registret et eneste tilfelle av brudd på besøksforbud. Kvinnene kan altså føle seg mye tryggere, og slipper i tillegg å bære byrden med selv å være den som varsler politiet om en voldelig eksmann skulle stå på døra. Da kan det være for sent. Og i altfor mange tilfeller med katastrofalt utfall.

Både påtalemyndighet og domstolene må bruke denne muligheten oftere enn til nå, slik både Riksadvokaten og Politidirektoratet har bedt om. Det er ikke synd på dømte voldsmenn med besøksforbud som må bære fotlenke. Det er ingen tilleggsstraff, slik enkelte synes å mene. Det er et forebyggende tiltak, for å sikre liv og helse til den som utsettes for volden. Derimot er det synd på kvinnene - som gjentatte ganger er banket gule og blå, og som lever i konstant redsel – og som opplever at samfunnet ikke bruker de midlene som faktisk finnes for å hindre nye voldsepisoder. Og mulige drap, i verste fall.

Effekten av at menn selv må bære byrden for sine voldelige handlinger er altså udiskutabel. Et hardtslående argument som ikke kan overses, med andre ord.