torsdag 21. september 2017

Tilsløring av verdier

I Norge møter vi hverandre ansikt til ansikt. Når religion 
kolliderer med viktige samfunnsinteresser, må religionen
vike.
«Man kan bli så tolerant at man utsletter seg selv. Man kan bli så god at man nesten blir slem», uttalte forfatter Lars Saabye Christen i et intervju i fjor. Han har rett. Når vi blir så tolerante at vi aksepterer det intolerante, er Norge på ville veier.


20. september var det høringsfrist for regjeringens forslag om å forby det heldekkende ansiktsplagget nikab på alle trinn i undervisningssektoren, både for ansatte, elevert og studenter. Ifølge Khrono, en riksdekkende nyhetsavis for høyere utdanning og forskning, er et overveldende flertall positive til et forbud.
Det er bare høyere utdanning som sier nei. Kun ett universitet støtter forslaget: Nord universitet. Nord-Norges andre universitet, UiT Norges arktiske universitet, sier ja til studenter de ikke ser ansiktet på.

Det er både overraskende og skuffende at styrene for så viktige institusjoner som universitet og høgskoler, de som bør stå i fremste rekke for å forsvare likestilling og kvinners rettigheter, på denne måten skygger unna å ta et tydelig standpunkt mot religiøse plagg som representerer æreskultur, kvinneundertrykking og mangel på integrering.
Det var knappest mulig flertall i styret ved Nord universitet, én stemme, som avgjorde at ikke styreleder og rektor fikk det som de ville: At erkekonservative, religiøse fanatikere er velkommen i det norske samfunnet. Det er de ikke.

Dette er ingen enkel sak. Det er det aldri i krysningspunktet mellom religion, diskriminering og viktige samfunnsinteresser. Én ting er at nikab kan bety praktiske vanskeligheter i undervisningen. Vel så viktig er de prinsipielle sidene. Når religionsfrihet kolliderer med viktige samfunnsinteresser, som at her i landet møter vi hverandre ansikt til ansikt, må religion vike. Et annet prinsipp er at alle skal ha samme muligheter til utdanning. Et forbud vil ramme et fåtall, det er beklagelig for disse kvinnene, men utdanning ut over grunnskole er ingen menneskerett.
Det er de selv (eller familien, kulturen og religionen), som velger å stå utenfor det norske samfunnet når de dekker ansiktet. De nekter å bli integrert. Et forbud vil hjelpe kvinnene som kjemper mot reaksjonære, islamske mørkemenn. Et tydelig signal fra storsamfunnet om hva som forventes. Og kreves.

Det er også helt urimelig at den enkelte skole, eller den enkelte lærer, skal «pålegges å ta en påkrevd samtale med brukere av heldekkende ansiktsplagg», som er regjeringens alternativ til et forbud. En ordning bl.a. rektor og styreleder ved Nord universitet støtter, men som det heldigvis ikke ble flertall for i styret. 
Det er å skyve fra seg ansvaret; den lettvinte måten å komme seg ut av en vanskelig og potensielt belastende sak: Skyv ansvaret nedover i systemet. Det betyr ulik praksis, noe som er svært uheldig. Det setter underordnede i en helt urimelig situasjon, der den enkelte skole eller lærer må ta beslutningen ved eventuelt å pålegge en student å fjerne ansiktssløret.

Sånn kan man også skjule seg.