«I am Russian. Sorry for that». Bildet av mannen med plakaten har gått verden rundt. Etter at Russland invaderte Ukraina, er det mange russere som viser solidaritet med sine ukrainske naboer. Veldig mange tar til gatene i Moskva og St. Petersburg, og mange andre land i verden, for å ta avstand fra Putins krigerske handlinger.
Det er mange russere som nå får ufortjent tyn for tyrannens
galskap. Også unger får merke det. Styreleder i Norsk-russisk foreningen
i Bodø, Tatiana Cruickshank, forteller at nyheten om invasjonen kom som et
sjokk for mange. Hun har snakket med flere av de 80 medlemmene i foreningen,
og hun opplever at flere skolebarn har hatt en særdeles ubehagelig dag
på skolen. – Medlemmene våre er fra flere ulike land som har russisk som
morsmål og identifiserer seg med hjemlandet. Flere har fortalt meg at
ungene deres har opplevd å få hets på skolen i dag. Det er snakk om ungdomsskoleelever,
sier Cruickshank til Avisa Nordland.
– Det er naturlig at folk snakker om det, og det er fint at
lærerne tar det opp i klasserommet. Men da er det viktig å presentere
saken på en tydelig og klar måte. Det er fort gjort at unger kan begynne å fordele
skyld i en slik sak. Det er ikke barna som skal stå til ansvar for hva voksne
personer velger å gjøre, tilføyer hun. Nettopp. Slagmaken er ikke i skolegården.
Ungene som har russiske foreldre er helt uskyldige i det som nå
skjer i Kyiv og andre byer i Ukraina. Det er uholdbart at unger og ungdomsskoleelever
opplever ubehageligheter i hverdagen på grunn av krigen. De har ingenting med
den å gjøre. Det er heller ikke slik at alle russere støtter Putins regime;
langt derifra. Det viser de store demonstrasjonene i Russland. Like lite som enhver jøde kan klandres for staten
Israels framferd overfor palestinere, kan russere i Norge kollektivt klandres for
Putins galskap.
At situasjonen diskuteres, er selvfølgelig ikke til å unngå. Den
berører oss alle. Unger og ungdommer fôres med nyheter gjennom sosiale medier
og tradisjonelle nyhetskanaler. Det er voksnes oppgaver å snakke med dem om
situasjonen, og forklare forskjellen på staten Russlands uakseptable framferd,
og privatpersoner med russisk tilknytning som bor i Norge, og som kanskje er
født her. Voksnes frustrasjon og sinne må ikke overføres til ungdommene uten at
det samtidig forklares hva forskjellen er mellom en stat og privatpersoner. At
unger opplever ubehageligheter, er uholdbart.
Vi har også sett andre - helt private - utslag av
raseriet mot Russland. Krigen i Ukraina har gjort at leder av Vesterland
Feriepark og tidligere ordførerkandidat for Sogndal Høyre, Arne Glenn Flåten, sier
nei til russiske gjester ved overnattingsstedet han driver. – Det rammer selvsagt uskyldige, men
konsekvensen er liten, sier han til NRK. Han presiserer at de russiske gjestene
som alt er innlosjert på stedet «selvsagt ikke blir kastet ut».
Det er forskjell på sanksjoner som regjeringen og EU
iverksetter, og private aksjoner av denne typen. Å nekte russere å booke
overnatting, rammer ikke et marked som sådan, men enkeltpersoner som også lever
under åket av Putins diktatur. Det pisker opp stemningen mot helt vanlige folk,
og dit vil vi ikke.
Å piske opp raseri, klarer Putin helt fint alene.