Forskjell på hav og basseng

                              Foto: Redningsselskapet

«Fritid er det mest utfordrende ansvar et menneske kan tilbys», ifølge den engelske politikeren William Russel (1639-1683). Det er gode grunner til å minne om akkurat det.

Det er mange skjær i sjøen i ferietiden vi er inne i; bokstavelig talt. Etter at det var flatt hav i båtsalget i 2019, førte koronastengte grenser i 2020 og 2021 til at båtsalget gikk til himmels. Etterspørselen har vært større enn tilbudet, både når det gjelder nye og brukte båter, og det finnes nå rundt én million fritidsbåter i Norge. Nær sagt annenhver landkrabbe med norgesferie har funnet ut at ferie på sjøen kan være noe i mangel av reise til utlandet.

I år er grensene åpne igjen, men fortsatt vises det på drukningsstatistikken og nordmenn ikke er et så sjøvant folkeferd som vi tror. Ifølge statistikk fra Redningsselskapet pr. midten av juli har 41 mennesker druknet. Halvparten av drukningsulykkene i juli alene, skjedde fra fritidsbåter. Vi er altså mange sjømil unna nullvisjonen for ulykker til sjøs.

Det er flere grunner til de mange ulykkene. Fall fra båt eller brygge. Manglende redningsvest i fritidsbåter. At dette får tragiske utfall har også sammenheng med dårlige svømmeferdigheter. Tallet på omkomne kunne vært lavere, hvis bare folk lærte seg å svømme. Også i sjøen, og ikke bare i oppvarmede basseng. Ferdighetene er lite å skryte av. En ny undersøkelse viser at svømmeferdighetene til barn og voksne i Norge er svakere enn i nabolandene. Hele 21 prosent klarer ikke å svømme lenger enn 200 meter. 13 prosent sier de kan svømme, men klarer ikke 200 meter. Tre prosent kan ikke svømme i det hele tatt. Det er skremmende dårlig, tatt i betraktning av at Norge har verdens nest lengste kystlinje. Å unngå havet eller annet naturlig vann, er nesten umulig.

Én ting er å falle i et oppvarmet basseng. Noe helt annet er det å falle i sjøen, der kroppen får kuldesjokk i tillegg til sjokket med å falle. En forsker ved Nord universitet, førsteamanuensis Dagmar Dahl, advarer mot det hun mener er en alvorlig mangel ved svømmeopplæringen. Nesten alle drukningsulykker skjer utendørs. Og det er nettopp slike situasjoner Dahl mener norske skoleelever bør lære å håndtere. Hun får støtte fra Redningsselskapet, som påpeker at det er viktig å vite hvordan kroppen reagerer i kaldt vann.

I 2020 ble svømmeopplæringen i skolen endret, og ett av kravene er at elevene i tiende klasse skal lære livberging. Som jo er vel og bra, men det står ingenting i lærerplanen om at elevene skal øve på svømming i kaldt vann, noe som er merkelig all den tid nesten alle ulykkene skjer i nettopp det: kaldt vann. Redningsselskapet har kurs for barn og unge, som nettopp lar deltakerne oppleve hvordan det er å falle i havet. Prøveprosjektet fra Bergen skal bli nasjonalt. Også Norges Svømmeforbund støtter opplegget. Det er kanskje det mest livreddende undervisningen som gjennomføres i svømmeopplæringen.

For få kan svømme godt nok, og for mange drukner, spesielt i sommermånedene. Det er grunn god nok til at svømmeundervisningen oppgraderes, og at svømming i havet blir en del av opplegget. Redningsselskapet rekker ei livbøye til kommunene, alle bør si ja takk til tilbudet, sånn at så mange som mulig kan bli bedre forberedt. Hvis ikke, framstår dagens svømmeopplæring i skolen som et stort mageplask.