«Også for regjeringer gjelder prinsippet: Tillit er
vanskelig å oppnå, men lett å ødelegge» ifølge den britiske politikeren Herbert
Henry Asquith (1852-1928). Han kan ikke dagens politikere ha hørt om.
Stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap).
I en undersøkelse Norstat utførte for Aftenposten ved
utgangen av 2021 svarte 65 prosent at de har svekket tillit til norske
politikere etter pendlerbolig-avsløringene. Én av fem – hele 20 prosent –
svarer at de har fått «mye mindre tillit» til politikerne som følge av sakene.
Nesten halvparten – 45 prosent – svarer at de har fått «litt mindre tillit».
Forsker Peter Egge Langsæther ved Institutt for statsvitenskap ved
Universitetet i Oslo, mener tallene viser en uheldig utvikling. – Dette er et
ganske dramatisk fall i tillit. Tilliten mellom folk og myndighetene er en
ressurs i det norske samfunnet, som man bør passe godt på. Det kan man ikke si
at politikerne har gjort i disse sakene, sier Langsæther.
Da skulle man tro at Stortinget og presidentskapet ville
gjøre sitt ytterste for at den verdifulle kapitalen tillit ikke skal falle mer. Tvert imot. I løpet av den siste
måneden er det tre saker som langt fra vil berolige borgerne. Avgåtte
stortingsrepresentanter får beholde «gullkortet», som gjør at de fritt kan
besøke Stortinget hvis de ønsker å drive lobbyvirksomhet for en spesiell
bransje. «Gullkortet» varer livet ut, og minst 50 med slik tilgang jobber for å
påvirke politikerne, ifølge VG. Og nei; det er ikke er nødvendig med noe offentlig
lobbyregister, som viser hvilke lobbyister som møter hvem, slik andre land har.
Venstre har en rekke ganger foreslått et lobbyregister, der de som besøker
Stortinget for å påvirke politikere registreres, men i mai sa Stortingets
presidentskap nei. Bare SVs representant stemte for. Det til tross for at Europarådets
antikorrupsjonsorgan (GRECO) allerede i 2014 ba Norge om å revurdere et
register for lobbyister.
Toppen på hvordan øke mistilliten ytterligere kom nylig. Riksrevisjonen
gransker nå politikernes bruk av egne økonomiske ordninger. Stortingets
presidentskap ønsket å forby granskerne å dele informasjon med politiet, men
modererte forslaget etter kritikk. Eventuelle straffbare forhold skal meldes
Stortinget, som så skal avgjøre om de skal meldes videre til politiet. Og dette er den modererte versjonen.
Opprinnelig foreslo presidentskapet at det burde vurderes et generelt forbud
mot at opplysninger i granskingen kunne brukes som bevis i straffesaker. Med
andre ord: Politikerne skal selv avgjøre om de skal behandles som alle andre
borgere som gjør noe straffbart. Disse tre sakene vitner om at sentrale
politikere - stikk i strid med festtaler om åpenhet og tillit - først og fremst
tenker på seg selv og egne goder.
Da Stortinget fikk ny president i november i fjor, fordi den
forrige ble presset til gå av etter nok en pendlersak, uttalte han at hans
viktigste oppgave er å gjenoppbygge tilliten til Stortinget.
Hvordan syns du det går, stortingspresident Masud
Gharahkhani….?
