torsdag 19. januar 2023

På barnerov

Flere barn som er adoptert til Norge er rett og
slett stjålet fra sine biologsike foreldre.           
«Det finnes bare to tragedier i livet. Det ene er å oppnå det man drømmer om, og den andre er å ikke oppnå det», ifølge den irske forfatteren Oscar Wilde (1854-1900). Barnløse fikk oppfylt sitt høyeste ønske. Det kan ha vært andres tragedie.

Det er på ny aktualisert i TV2s «Norge bak fasaden». I 32 år har moren til Adriana lett etter henne i Costa Rica. Adriana trodde hun ble forlatt som liten jente av en alkoholisert, kriminell og prostituert mor. Som voksen har Adriana fått vite at alt er løgn. Hennes biologiske mor har lett etter henne i 32 år, uten å vite at Adriana og hennes lillesøster Dorien ble adoptert til Norge. Det er en tragedie for alle parter; helt uavhengig av om adoptivbarna har hatt gode adoptivforeldre i Norge. Det er ikke det det handler om.

Handel med små barn er «big business» i noen land. I TV2s program er det flere som forteller dramatiske historier om menneskehandel, kidnapping og forfalskede dokumenter. Babyer stjeles for å selges til adopsjonsbyrå, som videreformidler til adoptivbyrå i Europa. Eller mødrene blir fortalt at babyen er død, mens den i virkeligheten blir adoptert bort. Totalt har rundt 20.000 barn blitt adoptert fra forskjellige land til Norge. Vi får håpe at flertallet av disse er reelle adopsjoner, altså at barna ikke hadde foreldre som ville eller kunne ta seg av dem, og at de ikke er kommet hit som et resultat av kriminell virksomhet. Likevel er det mye som tyder på at den kriminelle virksomheten er omfattende. I flere europeiske land, blant dem Belgia, Sverige og Danmark, er det satt i gang granskninger. I Nederland ble all adopsjon fra utlandet stoppet en periode etter at det ble avslørt store lovbrudd.

Det er så mye uavklart i disse sakene. Hvor godt kontrollerte de to adoptivbyråene i Norge, foreningen Verdensbarn og Adopsjonsforum, papirene og bakgrunnen for barna som ble hentet hit? Hvorfor har de to foreningene vært så negative til granskning? Og hva har Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), som øverste myndighet, gjort for å sikre at alle adopsjoner har vært lovlige – og fortsatt er det? Avsløringene om ulovligheter er tross alt mange år gamle. Og hvorfor insisterer barne- og familieministeren på at Bufdir skal granske selg selv, selv om etaten har bedt om en uavhengig granskning av egen rolle? Å skylde på at en ekstern granskning koster penger, holder bare ikke.

De er ikke bare barna og deres biologiske foreldre som er ofre i denne saken. Også adoptivforeldrene, som i god tro har tatt imot et nytt, etterlengtet familiemedlem, er uforskyldt havnet som siste ledd i en lang kjede av illegal menneskehandel. Det er en tragedie, også for dem som fikk sitt største ønske oppfylt. Hele familien - inkludert det adopterte barnet - har havnet i en hjerteskjærende og rystende situasjon. Alt må gjøres for at det ikke skal skje med noen andre i framtiden. Norge kan ikke være bekjent av å delta i barnerov.

Dette er min siste kommentar i Avisa Nordland. En stor takk til alle kjente og ukjente som på ulike måter har tatt kontakt med ros og ris. Takk for følget. Og takk for meg.