«Det finnes bare to tragedier i livet. Det ene er å oppnå
det man drømmer om, og den andre er å ikke oppnå det», ifølge den irske
forfatteren Oscar Wilde (1854-1900). Barnløse fikk oppfylt sitt høyeste ønske.
Det kan ha vært andres tragedie.
Flere barn som er adoptert til Norge er rett og
slett stjålet fra sine biologsike foreldre.
Det er på ny aktualisert i TV2s «Norge bak fasaden». I 32 år
har moren til Adriana lett etter henne i Costa Rica. Adriana trodde hun ble
forlatt som liten jente av en alkoholisert, kriminell og prostituert mor. Som
voksen har Adriana fått vite at alt er løgn. Hennes biologiske mor har lett
etter henne i 32 år, uten å vite at Adriana og hennes lillesøster Dorien ble
adoptert til Norge. Det er en tragedie for alle parter; helt uavhengig av om
adoptivbarna har hatt gode adoptivforeldre i Norge. Det er ikke det det handler
om.
Handel med små barn er «big business» i noen land. I TV2s
program er det flere som forteller dramatiske historier om menneskehandel,
kidnapping og forfalskede dokumenter. Babyer stjeles for å selges til
adopsjonsbyrå, som videreformidler til adoptivbyrå i Europa. Eller mødrene blir
fortalt at babyen er død, mens den i virkeligheten blir adoptert bort. Totalt
har rundt 20.000 barn blitt adoptert fra forskjellige land til Norge. Vi får
håpe at flertallet av disse er reelle adopsjoner, altså at barna ikke hadde
foreldre som ville eller kunne ta seg av dem, og at de ikke er kommet hit som
et resultat av kriminell virksomhet. Likevel er det mye som tyder på at den
kriminelle virksomheten er omfattende. I flere europeiske land, blant dem Belgia,
Sverige og Danmark, er det satt i gang granskninger. I Nederland ble all
adopsjon fra utlandet stoppet en periode etter at det ble avslørt store
lovbrudd.
Det er så mye uavklart i disse sakene. Hvor godt
kontrollerte de to adoptivbyråene i Norge, foreningen Verdensbarn og
Adopsjonsforum, papirene og bakgrunnen for barna som ble hentet hit? Hvorfor
har de to foreningene vært så negative til granskning? Og hva har Barne-,
ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), som øverste myndighet, gjort for å
sikre at alle adopsjoner har vært lovlige – og fortsatt er det? Avsløringene om
ulovligheter er tross alt mange år gamle. Og hvorfor insisterer barne- og
familieministeren på at Bufdir skal granske selg selv, selv om etaten har bedt
om en uavhengig granskning av egen rolle? Å skylde på at en ekstern granskning
koster penger, holder bare ikke.
De er ikke bare barna og deres biologiske foreldre som er
ofre i denne saken. Også adoptivforeldrene, som i god tro har tatt imot et
nytt, etterlengtet familiemedlem, er uforskyldt havnet som siste ledd i en lang
kjede av illegal menneskehandel. Det er en tragedie, også for dem som fikk sitt
største ønske oppfylt. Hele familien - inkludert det adopterte barnet - har
havnet i en hjerteskjærende og rystende situasjon. Alt må gjøres for at det
ikke skal skje med noen andre i framtiden. Norge kan ikke være bekjent av å
delta i barnerov.
Dette er min siste
kommentar i Avisa Nordland. En stor takk til alle kjente og ukjente som på
ulike måter har tatt kontakt med ros og ris. Takk for følget. Og takk for meg.
