torsdag 1. september 2022

Når historien skal skrives om

Rap-duoen Karpe har ryggrad nok til å stå i
ubehaget de selv har skapt.                         
«Alle arkiver var blitt fjernet eller forfalsket, hver bok ble omskrevet, hvert bilde malt på nytt, hver statue og bygning ble omdøpt …» står det i Georg Orwells bok «1984». Boka beskriver et samfunn der staten bestemmer, kontrollerer og ser alt.

Hvor rett fikk ikke Orwell i den dystopiske framtidsromanen, som ble utgitt i 1949. For nå er vi der - igjen. Noen ønsker å omskrive historien, nærmest redigere den sånn at den passer til dagens moral og standard. Denne gangen er det lederen i Skeiv Ungdom, Jane-Victorius G. Bonsaksen som ber den superpopulære rap-duoen Karpe skrive om tekster som ble utgitt for så lenge siden som i 2006. Årsaken er at fem av seks Karpe-album inneholder bruk av homofobiske skjellsord, viser en gjennomgang VG har gjort. Og det stemmer. Duoen, som er et forbilde for så mange, er rundhåndet med skjellsord som åpenbart er sårende og stigmatiserende. Det gjelder ikke bare homofile.

I dag sier de to artistene at det er ubehagelig å lytte til sine gamle verk, men de kommer ikke til å endre tekstene. Karpe viser til at kunst er et bilde av en tid, det gjelder også musikk. «Vi kommer ikke til å endre på gamle låter, men både vi og sjangeren er i konstant utvikling» heter det, og det vises til at det har vært en liten læringsrevolusjon i hvilke ord som er ok å bruke. For Karpe, som for så mange av oss andre.

Det står respekt av Karpes holdning om at ingenting skal skrives om. Duoene står for ubehaget tekstene gir, også hos dem. Historien er som den er; på godt og vondt. I motsetning til andre artister som har skrevet om tekster fordi noen har følt seg krenket. Eller bøker som endres, de fleste kjenner til pappaen til Pippi Langstrømpe, som ble omskrevet til Sydhavskonge. Det er utallige eksempler på press for å skrive om en tekst, bøker om holocaust eller rasisme som blir forbudt på skoler i USA, statuer som forlanges revet, en benk i Botanisk hage oppkalt etter botanikeren Carl von Linné som ble krevd fjernet fordi den kunne virke ekskluderende, en forelesningssal i Stockholm som ikke kan hete «Vita havet», fordi det påstås å være rasistisk, og Munchmuseets ønske om å endre tittelen på Munchs hundre år gamle bilde «Neger i grønt skjerf». Det nærmer seg i noen tilfeller direkte historieforfalskning, i beste orwellske stil. Bildet er nå utstilt med tittelen «Tittelen er nå til vurdering».

Toppen av politisk korrekthet må være at arvingene til Orwell har gitt tillatelse til at selv romanen «1984» kan skrives om, for å tilpasses et «feministisk perspektiv». Ifølge The Guardian skal den nye romanen ha tittelen «Julia», den kvinnelige hovedfiguren i Orwells roman om det totalitære og gjennomovervåkede fantasilandet «Oseania».

Virkeligheten overgår fantasien. Selv George Orwell kunne ikke ha funnet på det.