torsdag 25. mai 2017

Poitikere i trassalderen

At Solveig Horne har modnet i sitt syn på homofile er en god
 ting, ikke sant?
«I politikk er felles hat nesten alltid grunnlaget for vennskap», mente den franske samfunnsforskeren, historikeren og politikeren Alexis de Tocqueville (1805-1852). Jeg skal ikke påstå at høyresiden hater venstresiden – og vise versa. Men noen ganger kan de faktisk virke sånn.


Det er mange eksempler de siste ukene, der folk på venstresiden går på autopilot, ikke minst når det gjelder Frp. Barne- og likestillingsminister Solveig Horne var så uheldig å uttalte seg om homofile, og ble øyeblikkelig konfrontert med tidligere uttalelser om det samme. Det må en politiker regne med, og tåle. Til avisa Vårt land utdyper Horne: Hun har modnet i sitt syn på homofili i løpet av de siste årene. Og det er jo en bra ting, ikke sant? Noe alle som støtter homofiles rettigheter bør applaudere, ikke minst når det kommer fra en i hennes posisjon.
Men statsråden ble pisket i sosiale medier, ikke minst på Twitter, som hver dag er et norgesmesterskap i nedlatende spydigheter om politiske motstandere.


Også for Miljøpartiet De Grønne (MDG) er det viktigere å ta avstand fra Frp enn å støtte en sak man er enig i. Landsmøtet til Frp programfestet forbud mot omskjæring av gutter. Sentralstyret i MDG gikk inn for aldersgrense på 16 år. Men i forkant av landsmøtet truet partiets førstekandidat fra Hordaland med å melde seg ut av MDG hvis forslaget ble vedtatt. Ikke fordi han nødvendigvis er uenig. Han ønsket ikke å stå på samme som Frp i denne saken, uttalte han. Den ble trukket.
Landsmøtet til Frp avklarte også sitt standpunkt til EU. Partiet sier nei. Det avstedkom en ganske oppsiktsvekkende kronikk i Klassekampen, skrevet av den tidligere lederen i Nei til EU, Heming Olaussen sammen med lederen i SV, Audun Lysbakken. Budskapet er, kort fortalt: Fremskrittspartiets nei er ikke det samme som deres eget nei. Frp-ere som sier nei til EU står nemlig for «et annet nei enn det som fikk flertall i folkeavstemningene i 1972 og 1994».

Virkelig? Ifølge SV finnes det altså noen som klassifiseres som «verdige» EU-motstandere. Og så er det alle de andre. Det mener altså en som i årevis har ledet en organisasjon som hevder å være partipolitisk nøytral og en bred folkebevegelse. Det sammen mener lederen for et parti som vil fjerne klasseskillene, men som selv sorterer nordmenn etter 1. klasses og 2. klasses borgere.


Helt greit å kritisere også Frp der det er reell, politiske uenighet. Selvfølgelig. Men det er beint ut sagt barnslig at politikere skal holde på på denne måten. Veldig sen trassalder. I stedet for å samles om saker man faktisk er enige om - enten det gjelder homofiles rettigheter eller EU – rir man politiske kjepphester der det viktigste ikke er å få flertall for rett politikk, men å påpeke at det er feil parti. I dette tilfellet Frp.
Som kjent: Den som rir kjepphester kommer sjelden særlig langt.