«Forskjellen på Freya og dyr vi daglig utsteder dødsdom på,
fordi det er lønnsomt eller behagelig for oss, er at Freya er et eksotisk
innslag i media og har fått et navn. En ren Bambi-effekt», skrev biolog og
forsker Per Espen Fjeld i en kronikk i sommer. Hans konklusjon var klar: Skyt hvalrossen
Freya.
Hvalrossen Freya tar seg til rette og gjør
som den vil.
Det er selvfølgelig den mest fornuftige løsningen når et
mange tonn tungt villdyr er langt ute av kurs, og gjør skade for hundretusenvis
av kroner. Potensielt farlig for mennesker er en hvalross også. For noen dager
siden jaget Freya en person som badet, og politiet må bruke ressurser både på
land og til vanns for å passe på at ingen kommer for nær og blir skadet av
rovdyret. Det glade vanvidd.
Likevel kom dyrevernerne og andre raskt på banen da dyret
plasket rundt og gjorde hærverk i Oslofjorden. I motsetning til når ei elgku
med kalv roter seg inn i et boligområde og kan være potensielt farlig. For da
tilkalles viltnemnda, og dyrene blir «tatt ut», rett og slett lett skutt. Hvalross
som art er sårbar, men ikke rødlistet, og hører hjemme rundt Svalbard. Men
Freya er jo så eksotisk og søt, hun
må jo få leke litt med båter og sånn, når dyret først har svømt så langt.
Vi ser det gang på gang. Bløthjertede mennesker med
begrenset realitetsorientering når det gjelder dyr, går i bresjen for
skapninger man skulle tro var mer verdt enn mennesker. Dyrebeskyttelsen Norge
hjalp 6502 dyr i nød i 2021. Av disse var 6312 familiedyr, hvorav nær 90
prosent hjemløse og dumpede katter. Den samlede prisen på det praktiske arbeidet:
Over 25 millioner kroner. For en del år siden så vi et utslag av galskapen.
Dyrebeskyttelsen i Bodø brukte 275.000 kroner på veterinærregninger for
hjemløse klatter. Det ble også samlet inn 30.000 kroner for å operere kattene
Sokrates og Leo. Førstnevnte hadde gått ute i to år, og hadde fire betente
tenner. Det skulle ikke forundre meg om Sokrates fikk gebiss i stedet for en
barmhjertig død.
Både dyr og mennesker lider som følge av krigen i Ukraina,
men dyrevennene vet hvem som trenger hjelp. Dyrebeskyttelsen Norge ønsker å
hjelpe dyrene – både de som befinner seg i Ukraina og de som er på flukt.
Organisasjonen har donert 100 000 kroner til dyrene og vil gjennom aksjonen «Ukraina
– sammen for dyrene» samle inn penger til krigsrammede dyr.
Nå er vi i en tilnærmet absurd situasjonen igjen. Mattilsynet
vil avlive katta Cy, fordi ingen vet hvor Cy kommer fra. Tilsynet mener det er
en risiko for at Cy er fra utlandet etter å ha hatt «nærkontakt» med et
kypriotisk skip. Dyrebeskyttelsen i Bergen og Hordaland mener derimot det er
sterke indikasjoner på at Cy er norsk og har brukt over 200.000 kroner på
advokat. 10. august begynner rettssaken. Unnskyld meg; men dette er misbruk av
rettssystemet. Selv om ei hjemløs katt med tvilsomt opphav sikkert er riktig
søt.
Hundegalskap er også ganske utbredt blant nordmenn som har
for mye penger, og for lite å gjøre. En
tid var det «in» å hente gatehunder fra Romania. Mens dyrevernere og
hundeelskere øste penger og omsorg over skabbete kjøtere, gikk de fleste av oss
(hundeelskerne også) daglig forbi rumenske tiggere som ba om en slant.
Dyrevernere satte i gang kampanjer for å få nordmenn til å adoptere en
gatehund, og mange nordmenn reagerte. I løpet av ett år kom det minst 300
hunder fra Romania og Ungarn til Norge.
Dyr har egenverdi, og ingen dyr skal lide. Det er bra at Norge
fikk på plass et «dyrepoliti» i 2018, i tillegg til Mattilsynets kontrollplikt.
Men når det gjelder dyr er det for lite fornuft, og for mye følelser.
