Han kan umulig ha vært på en gjennomsnittlig studentsammenkomst, eller på syttenåringens hjemme-alene-fest.
Forrige ukes store sak ble utløst av en kronikk av professor Torkel Brekke. Han hadde oppdager at også ungdommer på Vestkanten i Oslo drikker, og i kronikken «En råtten ungdomskultur (og dumme foreldre) påpekte han dette, for andre, åpenbare faktum. Det fikk mange bærumsforeldre til å sette champagneboblene i halsen, ikke minst fordi det hevdes at vestkantungdom er de som drikker mest av alle.
Trøsten får være at selv om vestkantungdom i 9. og 10. klasse drikker mye, så drikker også de mindre enn før. Ungdom i dag drikker nemlig ikke mer enn tidligere. Tvert imot. Alle undersøkelser tilsier at dagens unge har mindre berusende liv enn de som var unge på 80- eller 90-tallet. For ikke å snakke om ungdomskulturen enda tidligere i forrige århundre; best å forbigå den i stillhet.
På den tiden var det heller ikke så mange som brydde seg om seriøse undersøkelser om unge og rusmidler. Men i dag kartlegges alt.
Å bli overrasket over at unge mennesker drikker vitner om et lite edruelig forhold til virkeligheten. Vi lever i et samfunn som er marinert i øl og vin, mer eller mindre. I de fleste sosiale sammenhenger er alkohol en selvsagt ting. På arbeidsplassen også, enten vi snakker lønningspils, vinlotteri eller årsfest.
At gutter og jenter under atten også skaffer seg tilgang på alkohol – gjerne gjennom litt eldre langere – må man være struts for ikke å se. Det er bare å sjekke politiets helgelogg; hvor mange ungdomsfyllefester har de ikke stanset?
Slett ikke alle unge drikker. Ikke alle voksne heller. Og alle foreldre tror det beste om sine barn, og håper at de står imot drikkepresset sånn at de ikke gjør noe de angrer på dagen etter, eller blir utnyttet og skadet mens de har vært (utilsiktet) kraftig beruset.
Kommer de gjennom ungdomsskolen uten å ha smakt en øl, møter en enda tøffere virkelighet dem som studenter. Det er gjort flere undersøkelser som viser at studentenes alkoholkonsum er høyere og mer fylleorientert enn tidligere. Tenk bare på fadderukene her i byen, der nykomlingene geleides fra den ene festen til den andre.
Selvsagt behøver de ikke å drikke. Men svært mange gjør det. Så mange studenter drikker så mye og ofte at kampanjen «Lykkepromille» er lansert, også i Bodø. Smak på ordet.
Kampanjen veileder studentene i hvor mange glass man bør drikke for å bli passe full i stedet for overstadig beruset. I og for seg et godt formål, men samtidig beviset på hvor akseptert alkohol er. Selv generalsekretær Marit Barene (!) i Det norske totalavholdsforbund ser ikke lenger feil i at folk drikker, selv om hun mener drikkepresset er for stort, ifølge AN.
Hun tørster kanskje etter flere medlemmer?
"Kampanjen Lykkepromille er lansert. Smak på ordet".
