torsdag 2. juni 2022

Årets små pustehull

Vær forsiktig med hva dere ønsker dere. Det 
kan komme til å gå i oppfyllelse.                    
«Det er ikke helligdagene som får året til å gå rundt», skriver forfatter Lars Saabye Christensen i boka «Magnet» (2015). Men det er det. Årstidene og helligdagene setter rytmen og rammene for oss; året igjennom.

Igjen har det blitt debatt om helligdagene, etter at lederen i Unge Venstre, Ane Breivik, tok til orde for at de kristne helligdagene bør fjernes og erstattes med vanlige feriedager som kan tas ut når som helst. – Vi burde fjerne Kristi himmelfartsdag som helligdag. Det er omtrent ingen som feirer eller markerer den. I tillegg pålegger staten alle arbeidstakere fri fra jobb, slik at man får en inneklemt fredag som kan være ubeleilig for mange, sier hun til Nettavisen. Unge Venstre-lederen stopper ikke der. Breivik vil at kristne høytider ikke lenger skal være røddager. – Vi burde fjerne alle de kristne helligdagene. Vi har ikke lenger en statskirke. Det er ti røde dager i året og ideelt sett burde folk få ta ut dem sånn det passer dem. Kanskje de heller vil ha fri 18. mai eller under Eid i stedet for pinsehelgen, sier hun.

Unge Venstre-lederen har helt rett i at stadig flere nordmenn ikke legger et kristent innhold i jul, påske og pinse. Det er også riktig at «andredagene» ble innført i en tid da det tok et par døgn å komme seg til og fra kirkestedet, og er en overlevning fra gamle dager. De har altså ingen teologisk begrunnelse. Pinsen, som også kalles «den glemte høytiden», er høytiden svær mange ikke vet hvorfor Kirken feirer, eller de har en vag forestilling om at det har noe å gjøre med Den hellige ånd.

Likevel er det ganske korttenkt å ville fjerne dem. Det er samfunnets felles, små «pustehull». Å rokke med innarbeidede og lovfestede helligdagsrettigheter av hensyn til dem som ikke tror - eller tror på noe annet – kan få et lite ønsket utfall. For hvem vil først og fremst tjene på det hvis røddagene fjernes? Arbeidsgiverne, som slipper å betale helligdagstillegg eller overtid (alt etter tariffavtale) på arbeidsplasser som av ulike grunner ikke kan holde stengt. Og som kan holde åpent flere dager, avhengig av på hvilken ukedag helligdagene faller. Men så er jo også Venstre partiet for små og mellomstore bedrifter.

Fjernes «røddager» vil NHO og andre arbeidsgiverorganisasjoner fort oppfatte dette som at arbeidstakere får ei ekstra ferieuke eller mer, avhengig av hvor mange dager som fjernes, og det kommer de ikke til å gå med på uten knallhard motstand. Kanskje blir det et tema i tarifforhandlingene. Kan hende taper LO kampen om like mange dager fri som de røde dagene som fjernes. Utfallet er ikke gitt. «Andredagene» og Kristi himmelfartsdag kan rett og slett bli borte.

Vi går inn i pinsehelga med mandagsfri for mange. De som må være på jobb, får bede bedre betalt enn vanlig. Nyt langhelga; neste lovpålagte mandagsfri kommer ikke før 26. desember. Folkens; vær forsiktig med hva dere ønsker dere. Det kan komme til å gå i oppfyllelse.