Rykk tilbake til start

Aksjoner mot kraftutbygging i 2000.            
  Demonstranter sperret veien inn til Beiarn. 
Nå kan det bli ny kamp om kraftutbygging.

«Så lenge kampen står om det enkelte vassdrag, kan det alltids mobiliseres så mange argumenter og så mye politisk press at utbyggingssynet seirer», uttalte landsfaderen Einar Gerhardsen (1897-1987) på 1960-tallet. Han mente det var nødvendig med en samlet og bindene plan for vannkraftutbyggingen for å unngå at Norges enestående natur ble spist opp bit for bit.

Gjennom flere omganger fra 1973 til 2009 har Stortinget vedtatt helt eller delvis vern av vassdrag slik at det ikke er mulig å bygge kraftverk. 394 vassdrag er i dag helt eller delvis vernet. Ett av disse er Vefsna, som det var stor strid rundt fordi potensialet for kraftproduksjon er stort.

21 år etter at daværende statsminister Jens Stoltenberg (Ap) annonserte at tiden for nye, store kraftutbygginger i Norge er over, kommer det nesten ut av det blå: Det kan bli flertall på Stortinget for å bygge ut enkelte av de vernede vassdragene. I fjor stemte kun Frp og Sp for et forslag om å åpne for kraftutbygging. Nå sier Høyre det samme. Fra Stortingets talerstol tok Høyres Nikolai Astrup i forrige uke til orde for en «skånsom utbygging» i enkelte vassdrag. Partiets energipolitiske talsmann, Bård Ludvig Thorheim, byr raust på en vernet lakseelv i eget hjemfylke, og mener at Vefsna kan bygges ut. Skånsomt selvfølgelig; som om ny teknologi betyr uberørt natur og bare et bittelite usynlig sugerør inn i vassdraget.

Hva Arbeiderpartiet mener, er et ikke enkelt å bli klok på. Uttalelsene spriker. Men verken fagstatsråden eller statsministeren sier tvert nei. Døra holdes på gløtt, og alle bruker nå flomfare som en mulig grunn til regulering. Våtere og villere klima gir oftere flom. Men i stedet for å bygge flomsikring kan elvene reguleres, så blir problemet med flom løst, og vi kan produsere mer kraft samtidig. Genialt, ikke sant? Statsminister Jonas Gahr Støre sa i Stortingets spørretime onsdag, ifølge NTB, at det jo ikke er snakk om å legge fossefall i rør. Det er snakk om å utnytte vannpotensialet som ligger der.

Norge kommer til å trenge mer strøm enn det vi produserer i dag. Ikke minst fordi alt som kan gå på strøm, skal elektrifiseres. Flomfare - som er blitt et helt nytt argument for å regulere vassdrag - gir også økt press på vassdragene. Og ett sted på jo strømmen komme fra, og det skal bare simpelt flertall til på Stortinget for at vernede vassdrag ikke er vernet lenger. Arbeiderpartiet blir tungen på vektskåla. Lander Ap på utbygging av enkelte vernede vassdrag, er det en kortslutning.

Det store paradokset er at for at Norge skal bli mer «grønt», skal det samme landet bli mindre grønt i form av vindmølleparker som raserer natur og fugleliv, og elver som ikke er så viktige likevel. Norge har ni av verdens 20 høyeste fosser. Bare to av dem renner fritt i dag. 70 prosent av de største vassdragene er berørt av kraftutbygging.

Under de store kampene på 1960 og 1970-tallet om vern eller vannkraft, ble «kraftsosialist» et skjellsord. Det kan det fort bli igjen.