Gubbegrums fra begge kjønn

Ordfører Ida Pinnerød (t.h.) og varaordfører Synne Bjørbæk.

«En mann vil ofre sin familie for en idé, en kvinne aldri», ifølge den russiske forfatteren Leo Tolstoj (1828-1910). Nettopp. Det betyr ikke at det er menn som gjør de riktige valgene.

 

Det har vært en smule bølger i den politiske andedammen nå i romjula, etter at Bente Haukås (KrF) la ut følgende melding 1. juledag på facebookveggen til avgått ordfører Ole Hjartøy (H): «Skulle hilse så mye, fra mange av deltakerne på Alternativ Juls feiring i går. Det har betydd mye for dem at nettopp ordføreren kom innom på julaften, slo av en prat og ønsket dem god jul!»  Og videre: «Folk ventet og ventet, men i år var det forgjeves, i år kom ingen fra den nye ledelsen i byen».  Shirley Bottolfsen fulgte opp med å påpeke at «alle ordførere de siste 25 år har vært der, hadde håpet at den tradisjonen ville fortsette».

Kommentarene har haglet; ikke minst fra menn som er nærmere prostataalderen enn småbarnsforeldreperioden.

Det er en fin tradisjon at ordføreren stikker innom Alternativ Jul, og det er ingen tvil om at denne gesten betyr mye for julegjestene. Men den kritikken som nå rammer ordfører og varaordfører, er urimelig. De er begge småbarnsforeldre, og de som ikke har glemt den perioden av sitt liv vet godt at julaften er hektisk, at det er ungenes store dag. Det de kan kritiseres for, er at ingen tenkte på å skaffe stedfortreder.

 

Når det påpekes at ulike ordførere har deltatt gjennom de siste 25 år, så tenk på følgende: Ingen av dem har vært kvinner. Og ingen av dem har vært i en alder der plikter som følger med små barn har vært direkte påtrengende; snarere tvert imot.  Da er det adskillig enklere å oppfylle forventningene.

 

Mangelen på kvinner i lokalpolitikken er et stadig tilbakevendende tema. Etter valget i høst har 309 av Norges 428 kommuner mannlig ordfører. I Nordland er bare 12 av 44 ordførere kvinner. Menn i alderen 45-66 år er overrepresentert i lokalpolitikken. Hvis det er meningen at valg skal gjenspeile befolkningen, er dette et demokratisk problem.

 

I Bodø er både ordfører og varaordfører kvinner. Det bør byen være stolt av, uavhengig av partitilhørighet. Så når en kvinnelig bystyrerepresentant i opposisjon kritiserer manglende oppmøte på julaften, skjønner hun neppe bjørnetjenesten hun gjør seg selv og andre kvinner med politiske ambisjoner.

Jeg er uenig med dem som mener at kvinner skal skjermes for kritikk, og roses uansett, bare fordi de er kvinner. Den politiske ledelsen i Bodø må tåle et kritisk søkelys, på lik linje med menn; det skulle bare mangle. Men det må være saklig kritikk begrunnet i politikk, eller mangel på sådan. 

 

Har noen forresten noen gang hørt menn bli kritisert fordi de prioriterer familien?

 

Nå slipper vi også den uendelige rekken av avskjedsintervjuer der menn i topposisjoner - nesten uten unntak - sier at hvis det er noe de angrer på, så er det at de brukte for liten tid på familien.

"Kritikk fra menn nærmere prostataalderen enn småbarnsforeldreperioden"