Frykt på menyen

«Å spise en brødskorpe i fred er bedre enn å innta en bankett med engstelse», ifølge den greske fabeldikteren Æsop. Han fikk kanskje ha brødskorpa i fred 500 år f.Kr. Det hadde ikke gått i dag.

Nesten ukentlig bombarderes vi med krigsoppslag om at ett eller annet er skadelig for helsa, eller kan gi oss kreft. Onsdag var det stekt potet som kan være farlig.

I tur og orden har egg, margarin, gulrøtter, mettet fett, rødt kjøtt og kaffe blitt svarteliste, med henvisning til «forskning viser at…». Ikke så rent sjelden viser «enda nyere forskning» et det ikke er så farlig likevel. Det er bare å forsyne seg.

Og ja, siden det er sesong: De som spiser veldig mye brent grillmat risikerer å få kreft i tarm, bryst eller prostata.

Forleden fikk vi nok et eksempel på skrekkpropaganda, utelukkende egnet til å spre engstelse i befolkningen. I juni i fjor ble det innført forbud mot å produsere, importere og omsette forbrukerprodukter og tekstiler som inneholder perfluoroktansyre (PFOA).

Men forbudet gjelder ikke for produkter vi bruker til å pakke inn maten med. Molekylærbiolog og doktorgradsstipendiat Marianne Brattås advarer i en kronikk - først publisert på sidene til Universitetet i Bergen - mot giftige stoff i matemballasje. Stoffene kan gi økt risiko for kreft, fosterskade og reproduksjonsskader. Skrekk og gru!

God hjulpet av media, som har blåst opp saken, går folk som har den gode vanen å smøre seg matpakke, nå rundt og er engstelige for at matpapiret er en sakte virkende dødsdose. Dette til tross for at Vitenskapskomiteen i Europa (EFSA) i 2012 konkluderte med at fluorerte stoffer i matemballasje ikke har noen betydning for mattrygghet og folkehelsen. Også Mattilsynet i Norge går god for matpakkepapiret. 

Det unnlater kronikkforfatteren å nevne.

Det er fornuftig å forby eller fase ut så mange kjemiske stoffer som mulig, ikke minst for miljøet. Men det grenser til det uansvarlige at en presumptivt oppegående akademiker smører tykt på, og sprer frykt på denne måten. 

Hvis matpakkepapir er så farlig som det framstilles, hadde det knapt vært friske folk igjen på norske arbeidsplasser.

Omtrent 11.000 mennesker dør av kreft i Norge hvert år. Ikke i ett tilfelle kan det påvises at dette skyldes at de har smurt lunsjen sin selv, eller brukt papirformer når de har bakt cupcakes. 

Det kan heller ikke doktorgradsstipendiaten, selv om studier viser at det kan være en sammenheng mellom kjemikalier, som vi får i oss på mange ulike måter, og noen helseutfordringer.   

Det beste for folkehelsen er utvilsomt å ta alle slike skremselsoppslag med en stor klype salt. Nei forresten, salt er jo også farlig…

"Hvis matpakkepapir er så farlig som det framstilles, hadde det knapt vært friske folk igjen på norske arbeidsplasser".