Hotellet på Rønvikfjellet blir synlig for hele byen. Det er
bodøværingene som må se på det hver dag - året rundt.
|
Kronikken tar et kraftig oppgjør med arkitektstandens nedlatende holdning til alle former for smaksdebatt. Når alle analyser, all kartlegging og alle tekniske hensyn er ivaretatt, da er det spørsmålet om stygt eller pent man står igjen med. Før eller siden kommer man alltid til et punkt som utelukkende handler om hva som er finest, mener Brochmann.
Så la oss snakke litt om arkitektur. Da investeringsselskapet
Ørnestedet i 2009 presenterte planene for et nytt hotell på Rønvikfjellet, til
erstatning for den gamle Turisthytta, ble det møtt med begeistring. «Arctic
Edge», tegnet av Arkitektstudio, var spektakulært. Et ikonisk bygg, ulikt alt
annet. Også det ville ruve plassert på en fjelltopp, men den myke, avrundede utformingen
ville ha blitt et landemerke og en turistattraksjon i seg selv. En konkurrent
til den like ikoniske utsikten: Midnattssola eller nordlyset over Landegode.
Prosjektet ble aldri realisert. I stedet har hotellkongen Arthur
Buchardt fått hånd om utviklingen og bygging på Norges beste, sentrumsnære utsiktstomt.
20. april kunne Buchardt og investorene presentere planene, tegnet av
Nordic-Office of Architecture.
For en nedtur! Et ti etasjes «kontorbygg». En kladask, som
mest av alt ligner en haug med paller. Et avlangt «slagskip» blottet for former
og eleganse, like fantasiløst som alle «punktbyggene» som reises i sentrum. De
er alle laget over samme lest: ei skoeske med en silo på toppen. Det kan kanskje forsvares og aksepteres midt i bykjernen. Der
står husene så tett at arkitekturen uansett sjelden eller aldri kommer til sin
rett.
Det er uakseptabelt, og en skandale, hvis de nåværende planene for hotell
på Rønvikfjellet godkjennes av politikerne. Det er ikke nok at hotellgjestene
får utsikt fra alle rom, og i alle retninger, om de overnatter ei natt eller
to. Bygget vil være synlig for hele byen. Det er bodøværingene som må se på det
hver dag – året rundt. Absolutt ingen kommer til å frekventere turisthytteplatået
for bygningens del. Det må i så fall være for å se hvor galt det kan gå.
Turisthytta, og platået på Rønvikfjellet, har folk valfartet
til i generasjoner. Det er turområde og utsiktspunkt, og et sted alle bodøværinger
har et forhold til. Fortsatt ønsker et flertall av byens befolkning hotell på
Rønvikfjellet, viser en meningsmåling presentert i AN nylig. Men den målingen
ble tatt opp før hotellskissene ble
presentert.
Tilbake til arkitekt Brochmanns kronikk. «Grunnen til at
arkitekter ikke vil innrømme at arkitektur kan handle om stygt og pent, er at
det til syvende og sist er alt det handler om».
Nettopp. Og også arkitekter kan åpenbart ha en dårlig dag på
jobben…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar