Kampen om verdiene

God 17. mai, også til dem som heller ikke på denne dagen

klarer å få øye på norske verdier.

«Hvilken del av norsk kultur skal råde i det monokulturelle Norge? Bedehuskulturen? Dans på lokalet? Folkemusikk?», skriver Jarl Wåge i et debattinnlegg i Dagbladet nylig. Tittelen «Etnisk rensing er ikke en norsk verdi» setter tonen. Hvem i all verden har vel hevdet det?  

Skribenten føyer seg pent inn i rekken av folk på venstresiden som gjør alt de kan for å latterliggjøre enhver debatt om norske verdier. Temaet dukker opp med jevne mellomrom. Denne gang er det Sylvi Listhaugs påstand om at Arbeiderpartiets leder ikke står opp for vestlige verdier, og Siv Jensens uttalelse om at noen mennesker kanskje er norske på papiret, men ikke i hjertet, som er utgangspunktet. Ikke minst i sosiale medier er folk både opprørte og krenket, gjerne på vegne av andre.

Jeg syns ikke sistnevnte er noe å hisse seg opp over. Foreldre som etterlater ungene på torturlignende koranskoler i utlandet, fordi ungdommene er i ferd med å bli for norske, er ikke «norske i hjertet». Kan det i det hele tatt være noe å diskutere?

Det har forundret meg lenge hvordan venstresiden nærmest på autopilot avskriver at det er noe som heter norske verdier. Det er om å gjøre å snakke ned alt det norske, det vi alle burde være stolt over, gjerne med tøvete uttalelser av typen det finnes ikke norske verdier, fordi kaffen kommer fra Afrika.  Eller å stemple debatten som usunn nasjonalisme.

Det skal sies at folk på høyresiden roter det til for seg selv, når den tidligere kulturministeren i valgkampen i fjor presterte å reise en debatt om norske verdier med å henvise til brunost, Kvikklunsj, grøt og Bjørndalen. Det er selvfølgelig å be om juling. Likevel deprimerende at venstresiden faller ned på det samme, lave nivået.

Den tidligere nevnte skribenten hevder også at ingen har klart å definere hva norske verdier er. Han gjør selv ikke noe forsøk, men faller ned i den samme fordummende grøfta som mange andre. Selvsagt finnes det norske verdier, ved siden av de formelle som demokrati, likestilling, religions- og ytringsfrihet. Her er noen eksempler:

Kort avstand mellom de som styrer og de som blir styrt; selv kongen går jo rundt og snakker med folk. Liten respekt - og ikke minst frykt- for autoriteter. Relativt lite korrupsjon, selv om det finnes. Fortsatt høy tillit til myndighetene. Gjennomsiktig forvaltning, selv om noen til stadighet forsøker å trenere offentlighetsloven. Dugnad selvfølgelig, og da langt ut over egen private sfære og borettslag. Tenk bare på flyktningkrisa i 2015, og strandryddingen nylig. Relativt små ulikheter mellom folk, selv om de øker. Ta gjerne med allemannsretten også; en unik, norsk verdi.

Det er også dokumentert at det finnes norske verdier, presentert på forskning.no. Blant annet viser det seg at nordmenn er på topp i Europa, kanskje i verden, når det gjelder toleranse, respekt for andre og hjelpsomhet. For å nevne noe.

God 17-mai, også til dem som heller ikke på denne dagen klarer å få øye på noen norske verdier.