Historien om hvordan vanlige folk ble prisgitt banken handler om mer enn lån med tidligere års høye rente. Det startet på slutten av 1960-tallet, da sjekkheftet ble innført, og de gammeldagse lønningsposene forsvant. Det var stor skepsis, også fra fagbevegelsen, men med garantier om at ingen skulle tape på ordningen forsvant lønningsposene med kontanter
Og hvor lenge varte det? På 1980-tallet ble det innført gebyr på bruk av sjekk. Folk måtte altså betale for å få ut sin egn lønn. Skeptikerne fikk rett.
Fra 1. januar innfører DNB et gebyr på ti kroner for å ta ut penger i DNBs egne minibanker. Tjenesten har tidligere vært gratis. Gebyret for å betale regninger på postkontor, Post i butikk og Bank i butikk øker også, til hele 100 kroner fra 1. januar.
Og hvem rammer dette? Primært eldre som ikke har andre muligheter for betaling av regninger. Alle er ikke fortrolige med bruk av nettbank. Disse skal flås hver gang regningene for strøm, forsikring og husleie dumper ned i postkassa. Og de har ikke noe valg. Det er et fåtall som fortsatt betaler regningene sine over disk. Hundrelappen ekstra betyr mye for den enkelte, men null for storbanken.
Hensikten er tydelig: å tvinge oss over i det kontantløse samfunnet. Finans Norge, som organiserer finansnæringen, vil at vi skal være helt uten kontanter innen 2020. Norge kan dermed bli det første landet i verden som fjerner de fysiske pengene.
Visst er det fordeler med få eller ingen kontanter i omløp: Myndighetene får full oversikt over økonomien til hver enkelt, svart arbeid blir vanskeligere, det blir færre ran og høyere terskler for hvitvasking av penger. Men til hvilken pris?
I juni i fjor lanserte DBN mobiltelefontjenesten Vipps. Rundt 2 millioner nordmenn har lastet ned appen, som gjør det enkelt for kundene. Vipps har til nå i stor grad vært en tjeneste for gratis vennebetaling, og ingen gullgruve for banken. Men de har sikret seg kundene; de har DNB i lomma.
Nå innfører DNB gebyrer for togbilletter, drosjeturer,
netthandel og restaurantbesøk, ifølge Dagens Næringsliv.
I undersøkelsen «Norsk
Finansbarometer 2015», kom det frem at oppsiktsvekkende mange nordmenn skiftet
bank, eller reforhandlet boliglånet. Likevel er altfor mange passive støttespillere
til banker med dårlige vilkår. På tide å snakke det eneste språket en bank forstår: penger. Når boliglånsrenter kan motivere til bankskifte, bør kundene også gi kontant tilbakemelding når de kreves for en tier hver gang de skal ta ut sine egne penger.
Hvis mange nok gjør alvor av det de kanskje har tenkt på
lenge, så Vipps! DNB kan bli tvunget til å snu på femøringen. For hvorfor fø
opp en allerede fet og grådig sparegris?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar