Julegryta og homofile, et evig tema. |
Som vanlig når det nærmer seg jul blir det debatt om
Frelsesarmeens syn på homofile. I år fordi bystyret i Oslo ble invitert til å
stå vakt ved noen av de 180 grytene som settes ut over hele landet. Frelsesarmeen mangler folk, og i fjor sto
flere politikere vakt én time hver. Men i
år takket flere nei på grunn av organisasjonens syn på homofile. Det ble for øvrig samlet inn 30 millioner i
grytene i fjor.
Vi har sett det tidligere år; det er nærmest blitt en
juletradisjon. Plutselig er det noen som oppdager at Frelsesarmeen er ...
Frelsesarmeen. Og nær sagt som vanlig: Noen trekker seg i protest. I 2013 var det kjente artister og
fotballspillere som først sa ja, men så trakk seg fra de populære
julekonsertene i Oslo sentrum.
De er i sin selvfølgelige rett til å følge sin overbevisning,
men kan vi ikke ta akkurat denne debatten resten av året? Det er også noe
grunnleggende ikke-prinsipielt i det prinsipielle. Overbevisning og
prinsipielle standpunkt hylles i de sakene flertallet er enig i, mens andre
menneskers samvittighet ikke avstedkommer annet enn tilnærmet samstemt fordømming.
Det er faktisk slående: De som påberoper seg retten til å
følge sin egen indre stemme, unner ikke andre det samme. Og i tillegg: Hvor
liten respekt og forståelse mange viser når det gjelder andres overbevisning.
Jeg har ikke registrert at noen av dem som nå sier nei til å
gi en time til Frelsesarmeens veldedige arbeid, har forsvart legers rett til å
følge sin samvittighet i
abortspørsmålet. Eller protestert mot Frelsesarmeens syn på det samme. Det burde
være en like viktig sak. Ytterst få gir
sin moralske støtte til prester som følger sin
samvittighet, og derfor ikke ønsker å vie homofile i kirken.
Eller er det sånn at samvittigheten til en politiker - eller
en som kan sparke fotball eller klimpre på gitar for den saks skyld - er mer verdt
og viktigere enn andres? Eller at overbevisning i saker som berører homofile
står i en særstilling; altså er mye viktigere enn alle andre spørsmål som kan
skape dilemma av typen moralsk rett eller galt?
Apropos å følge sin samvittighet. Gjennom tidene er mennesker
som har handlet ut fra sin samvittighet, og som nekter å bøye seg, blitt
straffet. Filosofen Sokrates var en slik
person. Han satte sannheten høyere enn livet, og ble dømt til døden i 399 f.Kr.
på grunn av sin overbevisning. Sokrates
ba ikke om nåde, men erklærer at han handlet til statens beste, og i
overensstemmelse med sin samvittighet.
Sokrates drakk giftbegeret tomt. Frelsesarmeens julegryte
blir forhåpentligvis full.
Veldig fint innlegg
SvarSlettTakk for det.
SvarSlett