torsdag 3. november 2016

Et tramp i salaten

Hva føler egentlig kålhodet når det halshogges?
«Jeg er ikke vegetarianer fordi jeg er glad i dyr; jeg er vegetarianer fordi jeg hater planter», har den amerikanske forfatteren og humoristen A. Whitney Brown uttalt.

1. november var Verdens Vegandag. Det startet i 1994 for å markere 50 år siden The Vegan Society ble grunnlagt i England, og vegan-begrepet ble til. Verdens Vegandag markerer også starten på Verdens Veganmåned november, hvor det gjøres en innsats for dyrene, samt snakkes om veganisme.

For å holde begrepene rett i munnen: Veganisme er et etisk standpunkt og en levemåte basert på respekt for alt levende, dyr inkludert. Veganere har et plantebasert kosthold og unngår all mat av animalsk opprinnelse. Det vil si at dietten ekskluderer kjøtt, fisk, skalldyr, egg, meieriprodukter og honning, og andre ingredienser som stammer fra dyr, ifølge Wikipedia. I motsetning til vegetarianere, som spiser både egg og melkeprodukter, i tillegg til grønne vekster.

Ulik de tidlige vegetarforeningene, som ekskluderte kjøtt og fisk fra kostholdet av rent helsemessige årsaker, er veganernes fremste formål å unngå utnytting, lidelse og død for dyr. Veganere mener at samfunnets utnytting av dyr bør avskaffes og erstattes med humane alternativer.

Formålet er vel og bra, men det forekommer meg at veganere har store utfordringer i vente. Fra før vet vi at å tillegge dyr menneskelige egenskaper faller i smak hos mange. Og mens det for få år siden var «opplest og vedtatt» at fisker ikke føler noe, har forskere slått fast at fisk føler smerte når de havner i trålen eller biter på kroken.

Men det stanser ikke der. En trend med «besjeling» av planter er i ferd med å spre seg, delvis drevet fram av seriøs vitenskap, men også av lettvinte bevegelser av typen økofilosofi og New age.Så vet vi egentlig om bøndene er snille mot blomkålen i åkeren?

Tidligere i år var det ei bok som gikk sin seiersgang gjennom flere medier her i Norge. «Trærnes hemmelige liv» av tyskeren Peter Wohllenben. Av omtalen skjønner jeg at det hevdes at trær har følelser, og oppdrar sine barn med kjærlig omsorg og fasthet, mens de kommuniserer med andre trær.

Andre mener at planter kan sove, lytte, kommunisere og huske. Plantene har mange av de sansene vi normalt tilskriver dyr og mennesker, mener en italiensk professor i plantefysiologi ved universitetet i Firenze.

Professoren mener det må etableres et eget regelverk for planters rettigheter, ifølge avisa Nationen.

Så hvordan vet vi at potetplantene ikke avskyr å stå på geledd, at gulrøtter ikke besvimer når de blir røsket opp av jorda, og hva føler egentlig kålhodet når det blir «halshogget» og fjernet fra resten av planten?

Hvis tanken om plantenes hemmelige liv slår rot, må det unektelig være en stor utfordring for veganere, som altså skal bruke november til å få flere av oss til å spise og tenke vegansk. Har planter «sjel», slik noen hevder, er det tross alt ikke bare bare å knekke av en persillekvast til lunsjen.

1 kommentar:

  1. «Jeg er ikke vegetarianer fordi jeg er glad i dyr; jeg er vegetarianer fordi jeg hater planter» Det gjør du lurer på om betydningen av orde "vegetarian"

    SvarSlett