Dyre knask og billige knep

Livredd klovner, men ikke andre masker.

«I skrivende stund er jeg altså den kjipeste mora i verden. Det er litt av en attest», skrev en noe oppgitt mor på leserbrevsidene i AN for noen år siden. Hun hadde nektet poden på ti å feire halloween, og ymtet frampå at foreldre kanskje burde stå imot kjøpepresset. Og fikk gjennomgå på leserbrevsidene og innringerspalten.

Det var på denne tiden av året, nå når handelsstanden skal tjene millioner på halloweenkostymer og ditto pynt. Stadig flere tar den importerte skikken til avskrekkende høyder, man kan få angst av mindre. Norske forbrukere vil legge igjen rundt 285 millioner kroner på knask og kostymer i år, viser beregninger fra Virke Analyse.  

– Halloween har på få år vokst seg til å bli et høydepunkt for både barn og voksne, sier Bror William Stende, direktør for faghandel i arbeidsgiverorganisasjonen Virke. I år vil hver nordmann i gjennomsnitt bruke 55 kroner på halloweeneffekter, godteri og skumle dekorasjoner ifølge direktøren, som forsøker å holde maska mens han gnir seg i hendene.

Før het det allehelgensaften, den katolske minnefesten for helgener og martyrer som ikke har egen dag i kalenderen. Det vil si, dagen heter fortsatt det i kirkelig sammenheng. Men feiringen med skrekk og gru, og knask eller knep, har helt tatt over, og satt opprinnelsen og kirken i skyggen.

Feiringen kommer fra USA, som Valentinsdagen, som i løpet av et par tiår har festet seg som dagen det skal kjøpes blomster, eller konfekt, eller andre typer gaver. Stakkars dem som ikke får et valentinkort engang.

Halloween har sin opprinnelse i en pavelig bulle fra 749, som fulgte engelske og irske immigranter på 1600-tallet til det senere USA, dog med elementer fra andre lands emigranter. Halloween har på 1900-tallet særlig blitt markert i USA, der utkledde barn går fra hus til hus og tigger godteri med ordene «trick or treat». Opprinnelig ble neper brukt til lykter av irene, men i senere ble nepene byttet ut med gresskar. Det var lettere tilgjengelige i USA, ifølge Wikipedia.

I Sverige fikk feiringen et slags gjennombrudd 1995, og i Norge rundt 2000, drevet frem blant annet av påvirkning fra amerikansk massekultur. Religionshistoriker Asbjørn Dyrendal mente i 2010 at barnehagenes behov for høstaktiviteter var hovedårsaken til at høytiden ble populær i Norge på 2000-tallet. Den andre viktige årsaken var økt mediemangfold, med en langt bredere amerikansk kulturpåvirkning enn da folk flest bare hadde tilgang til to-tre tv-kanaler.

Jeg skal ikke ta fra noen gleden ved å iføre seg heksekostymer, eller tenne lys i uthulede gresskar. Denne helga skal unger kle seg ut som – jeg vet ikke hva – med det skal være noe nifst, noe som faktisk kan gjøre andre unger skikkelig redde. Voksne også for den saks skyld, det er mange voksenfester med halloween som tema.

Det er ganske pussig, sett i lys av at folk i ukevis har vært livredde for ungdommer med klovnemasker. Og ganske skremmende.