torsdag 18. oktober 2018

Tre brødre

Tre statsråder har nå bedt om gransking av hvordan overgrepet
 mot de tre brødrene kunne skje. Avsløringen av overgrepene må
få konsekvenser.
«I politikken kan alt utnyttes. Det som ikke kan brukes, kan misbrukes», ifølge den polske forretningskvinnen Helena Rubinstein (1870-1965). Det som må være det største offentlige overgrepet i nyere tid, bekrefter det.

De fleste har fått med seg VGs avsløring om de tre brødrene i Tolga, som uten at de var klar over det feilaktig var blitt stemplet som psykisk utviklingshemmede, og satt under personlig og økonomisk vergemål. Det tjente Tolga kommune penger på. Men det slutter ikke der. Onsdag kunne VG fortelle at et konsulentselskap, som har flere norske kommuner som kunder, lokker med «fantastiske muligheter» for statlige overføringer dersom flere innbyggere registreres som psykisk utviklingshemmede.
VG har tidligere avdekket at antallet som blir rapportert inn av kommunene, har økt med 3000 personer de siste ti årene. Man skulle nesten tro det skyldes noe smittsomt. Statlige myndigheter har ikke kontrollert grunnlaget på ti år. Skandalen er komplett.

Det er all grunn til å tro at flere kommuner har benyttet seg av den lukrative ordningen – altså begått grove overgrep mot mennesker med økonomisk vinning som mål. Og det må være lov å spørre: Hvor i helsike ble det av de anstendige politikerne og ansatte? Og hvor har kontrollmyndighetene vært de siste ti årene? På bærtur?
Systemet er lagt opp sånn at jo flere psykisk utviklingshemmede, jo mer penger til kommunen. Det er frie midler, tenkt for å dekke økte utgifter til folk med spesielle behov, men pengene kan brukes til hva som helst. For å spe på trange kommunebudsjetter stempler kommunen egne innbyggere som «evneveike» - og et liv er kanskje ødelagt for alltid. Eier de ikke anstendighet?
 
Stykkpris, folkens. Smak på ordet. Den betegnelsen gjelder i sykehusene også. Driften finansieres halvt med rammevilkår, og halvt pr. behandlet pasient. Noen pasienter er mer lønnsomme enn andre, og det er en kamp om pasientene sykehusene tjener mest på. Og selv om det finnes en forskrift om hvordan det skal prioriteres, er det stykkprisen som i praksis avgjør. Kronikere, rus og psykiatri nedprioriteres.

Stortinget har bedt helseministeren dempe stykkprispresset i sykehusene. Men i statsbudsjettet for 2019 sier regjeringen nei. Pasienter skal fortsatt være lønnsomme. Og pengene skal fortsatt styre.
Jeg har ikke løsningen, men det finnes bedre og mer anstendige måter for å finansiere Helse-Norge. Et system som er basert på tillit, og som samtidig inviterer til juks, blir misbrukt. Uansett. Bestandig. Prisen betaler de som stemples og fratas retten til å bestemme over egne liv, og pasienter som skyves bak i køen. Det holder ikke med en unnskyldning fra ordføreren i Tolga, eller forsøk på et ja men, det gjelder ikke alle kommuner. Det er simpelthen ikke godt nok.
 
At overgrepet mot de tre brødrene i Tolga i det hele tatt kunne skje, er faktisk helt... sykt.

 
 

 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar