Gutter er gutter

Det er en dårlig idé å se bort fra de biologiske forskjellene

mellom gutter og jenter. 

«Gutter vokser ikke jevnt. De flytter seg oppover i små rykk, som viseren på klokken på en jernbanestasjon», påpekte den engelske journalisten Cyril Vernon Connolly (1903-1974). Det er ikke bare fysisk dette skjer. Det er bare å ta en tripp ned Memory Lane til egen skoletid, så vet de fleste av oss at jevnaldrende gutter var utrolig barnslig og umodne sammenlignet med jentene. Det jevner seg ut på sikt. Men ikke alle forskjellene.

Vi har visst lenge at gutter er taperne i skolesystemet. Guttene får dårligere karakterer, langt færre gutter enn jenter tar høyere utdanning, det er flest gutter som dropper ut av videregående og gutter er kraftig overrepresentert med ADHD-diagnoser, spesialundervisning og blant dem som ikke får karakterer fra grunnskolen.

Dette forplanter seg videre, med manglende utdanning og ditto muligheter til jobb. «Livets harde skole» er ofte ikke nok i dagens samfunn. Det er alvorlig, og gir utslag senere på mange av de negative statistikkene. Derfor er det på høy tid at guttenes situasjon vies oppmerksomhet. Det er ikke en dag for tidlig, heller flere år for sent.

Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger har gjennomført et større prosjekt, og kort sagt er konklusjonen at gode lærere får gode resultater. Ingen bombe der, altså. Mer overraskende er holdningen til professor Sigrun K. Ertesvåg, som har ledet undersøkelsen. Til forskning.no uttaler hun følgende: - Det er ingen tvil om at jentene gjør det bedre enn guttene i nesten alle fag og at det er mer problematferd blant guttene. Men vi må rette blikket et annet sted enn på kjønn for å gjøre noe med forskjellene i skolen. Kjønn får vi ikke gjort noe med, påpeker forskeren.

Ja ha? Rette blikket et annet sted? Så biologiske forskjeller mellom gutter og jenter – som beviselig er der - skal vi bare se bort fra? Og hvordan skal det hjelpe guttene? Ja visst kan måten det kommuniseres på i klasserommet også komme guttene til gode. Dyktige lærere gagner alle. Men det er altså bare én faktor.

Det er heldigvis andre som erkjenner kjønnsforskjellene som noe som må regnes med. Direktøren for Folkehelseinstituttet, Camilla Stoltenberg, leder et utvalg som skal finne ut hvorfor så mange gutter snubler i skolen. Hun er oppgitt over dem som avfeier kjønnsforskjellene med at det vil jevne seg ut etter hvert som ungene blir eldre. Det vil de ikke.  - Veldig mange av kjønnsforskjellene vi ser senere i livet kan spores tilbake til de store forskjellene i skolen, sier hun til VG.

Mange unger er ikke skolemodne når de er seks år. Det gjelder selvfølgelig jenter også, men også her er guttene i flertall. En mer fleksibel skolestart diskuteres nå, og det kan være en god idé, ikke minst for guttene.

Det som er en dårlig idé, er å rette blikket et annet sted, slik professoren foreslår. Å se bort fra at det faktisk finnes biologiske forskjeller mellom gutter og jenter, slik kjønnsforskningen har en tendens til å gjøre, hjelper ingen. Aller minst guttene.