Det er en dårlig idé å se bort fra de biologiske forskjellene
mellom gutter og jenter.
|
Vi har visst lenge at gutter er taperne i skolesystemet. Guttene får dårligere karakterer, langt færre gutter enn jenter tar høyere utdanning, det er flest gutter som dropper ut av videregående og gutter er kraftig overrepresentert med ADHD-diagnoser, spesialundervisning og blant dem som ikke får karakterer fra grunnskolen.
Dette forplanter seg videre, med manglende utdanning og ditto muligheter til jobb. «Livets harde skole» er ofte ikke nok i dagens samfunn. Det er alvorlig, og gir utslag senere på mange av de negative statistikkene. Derfor er det på høy tid at guttenes situasjon vies oppmerksomhet. Det er ikke en dag for tidlig, heller flere år for sent.
Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger har gjennomført et større prosjekt, og kort sagt er konklusjonen at gode lærere får gode resultater. Ingen bombe der, altså. Mer overraskende er holdningen til professor Sigrun K. Ertesvåg, som har ledet undersøkelsen. Til forskning.no uttaler hun følgende: - Det er ingen tvil om at jentene gjør det bedre enn guttene i nesten alle fag og at det er mer problematferd blant guttene. Men vi må rette blikket et annet sted enn på kjønn for å gjøre noe med forskjellene i skolen. Kjønn får vi ikke gjort noe med, påpeker forskeren.
Ja ha? Rette blikket et annet sted? Så biologiske
forskjeller mellom gutter og jenter – som beviselig er der - skal vi bare se
bort fra? Og hvordan skal det hjelpe guttene? Ja visst kan måten det
kommuniseres på i klasserommet også komme guttene til gode. Dyktige lærere
gagner alle. Men det er altså bare én faktor.
Det er heldigvis andre som erkjenner kjønnsforskjellene som noe
som må regnes med. Direktøren for Folkehelseinstituttet, Camilla Stoltenberg,
leder et utvalg som skal finne ut hvorfor så mange gutter snubler i skolen. Hun
er oppgitt over dem som avfeier kjønnsforskjellene med at det vil jevne seg ut
etter hvert som ungene blir eldre. Det vil de ikke. - Veldig mange av kjønnsforskjellene vi ser
senere i livet kan spores tilbake til de store forskjellene i skolen, sier hun
til VG.
Mange unger er ikke skolemodne når de er seks år. Det
gjelder selvfølgelig jenter også, men også her er guttene i flertall. En mer
fleksibel skolestart diskuteres nå, og det kan være en god idé, ikke minst for
guttene.
Det som er en dårlig idé, er å rette blikket et annet sted,
slik professoren foreslår. Å se bort fra at det faktisk finnes biologiske forskjeller
mellom gutter og jenter, slik kjønnsforskningen har en tendens til å gjøre,
hjelper ingen. Aller minst guttene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar