Den farlige historieløsheten

Aldri har kunnskap om 2. verdenskrig og jødeforfølgelsene vært

viktigere enn nå. Bildet er fra Auschwitz.

"Den som glemmer historien må leve den om igjen" står det på en brakkevegg i Auschwitz. Det farligste av alt, er å bli historieløs.

Regjeringen har satt i gang et storstilt oppussingsprosjekt i norsk skole som går under navnet «Fagfornyelsen». Det betyr at mye av dagens undervisningsstoff skal skjæres bort for at elevene skal få mer tid til å gå i dybden på de ulike skolefagene. Elevene skal lære samisk historie – som er vel og bra, og nødvendig – men det skal ikke stå noen spesifikt om 2. verdenskrig og jødeforfølgelsene.

Det gjør det ikke i gjeldende lærerplan heller, det har det ikke gjort siden 1997.  Men det burde det. På samme måte som samiske perspektiver vil få mye plass, må også andre store historiske begivenheter, som har betydning for vår samtid og framtid, løftes spesielt fram

Aldri har kunnskap om 2. verdenskrig og jødeforfølgelsen vært viktigere enn nå. Antisemittismen øker igjen over hele Europa – og i resten av verden. I fjor ble det løsnet skudd mot synagogen i København. Det samme har skjedd i Oslo, og nå foreslås det permanente barrierer for å beskytte dem som bruker synagogen. I USA ble 11 jøder nylig drept i sin egen synagoge. Den jødiske organisasjonen i Umeå i Midt-Sverige måtte legge ned på grunn av gjentatte trusler fra nazister. Det har vært en kraftig økning i antisemittiske handlinger i Frankrike, hele 69 prosent.

I 2017 la Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) fram en rapport som viser at det finnes stereotypiske forestillinger om jøder i det norske samfunnet, men at disse er mindre utbredt nå enn i 2011. Det er selvfølgelig bra. Men også i Norge marsjerer nynazistene i gatene igjen, og i rapporten ble det vist til at to av tre jøder opplever at de tidvis må skjule sin religiøse identitet. 

Når jøder ikke tør bære kipa offentlig, bør det være en vekker for oss alle.
 
Med Europas både nye og eldre historie som bakteppe blir det mer enn forunderlig – ja beint ut sagt uforståelig – at 2. verdenskrig og holocaust ikke løftes fram og vies særlig oppmerksomhet i den nye læreplanen for barne- og ungdomsskolen. Tanken med planene er nemlig at de skal være «relevante for framtida».
 
Relevant for framtida? Uten å ha med seg historien? – Kommer ikke holocaust inn på læreplanen, vil det heller ikke bli grundig nok behandlet i lærebøkene, sier forstanderen i Det mosaiske trossamfunn, Eivind Krohn. Han viser blant annet til nye CNN-undersøkelser om kunnskapsnivået blant europeere om holocaust. Her kommer det fram at rundt en tredjedel har liten eller ingen kjennskap til jødeutryddelsene, og han viser til ordene til Harvard-professor George Santayana: «De som ikke kan huske historien, er dømt til å gjenta den». Nettopp.

Det er lørdag i dag; sabbat for noen. Det er å håpe at ungdommene i det minste lærer hva det betyr.