«Han er ein mann med idear. Synd at alle er så jævlig
dårlige», ifølge forfatter Ragnar Hovland. Jeg skal ikke påstå at stortingsrepresentant
Geir Pollestad (Sp) var først ute, og dro andre med seg. Men faktum er at minst
halvparten av de 32 kommuner som boikotter årets TV-aksjon, er styrt av
ordførere fra Sp.Plast i havet er et enormt problem. Det blir
ikke mindre plast av å boikotte TV-aksjonen.
Det blir ingen bøssebærere på døra i år, men søndag er den
store TV-aksjonsdagen som vanlig. Miljøorganisasjonen Verdens naturfond (WWF)
får inntektene, som skal gå til å bekjempe plastsøppel i havet. Det har fått
både bønder, jegere, hvalfangere og fiskere til å rase.
Blant kommunene som nekter å delta med kommunal
aksjonskomité, som ellers er vanlig, er Moskenes og Beiarn. Allerede i januar
uttrykte Norsk Småkvalfangerlag en unison boikott mot årets TV-aksjon. I
Moskenes var hele formannskapet enig i at de ikke vil bidra i aksjonen på grunn
av WWFs «mangeårige kamp mot hvalfangst». Det er et stort mageplask. Ikke minst
fordi nettopp hval, fisk og andre sjødyr – som nettopp er kystbefolkningens
livsgrunnlag - er de som lider mest av den enorme plastforurensningen i havet.
Dernest fordi formannskapet i Moskenes må ha levd under en kondemnert hvalskute
i flere tiår. WWF i Norge har ikke blandet seg inn i diskusjonen om norsk
hvalfangst siden 1980- eller 90-tallet. WWF International ga allerede i 2001 sin
støtte til begrenset og kontrollert hvalfangst.
I Beiarn og flere innlandskommuner er man mer jordnær i sin
begrunnelse for boikott. Nærmere bestemt har de begge beina godt plassert i
eget sauefjøs og utmarksbeite, som AN har påpekt tidligere. Blant annet kjemper
WWF for rovdyrene i norsk natur. Senterpartiet er som kjent imot ulv. Det er et
helt legitimt standpunkt, men det er altså ikke WWF som bestemmer norsk
rovdyrpolitikk. Det er det Stortinget som gjør. Det var faktisk Senterpartiets
leder Trygve Slagsvold Vedum som fremmet forslaget – og stemte for –
rovdyrforliket i 2011. At Sp mener at forliket ikke er fulgt godt nok opp, er
greit nok. Men det blir altså ikke færre rovdyr i Norge av at TV-aksjonen
boikottes. Det blir bare mindre penger til å gjøre noe med det enorme problemet
i Sørøst-Asia, der en tredjedel av alt plastsøppel i havet kommer fra. Og som
til sjuende og sist blir alle sjønasjoners problem. Vi husker alle bildene av den
strandede hvalen i Bergen, med magen full av plast.
Det er bare helt håpløst at så mange kommuner faktisk fatter
vedtak om ikke å delta i årets aksjon, ut fra snevre særinteresser. Det må være
mulig å løfte blikket. I så mange andre sammenhenger har vi holdningen at vi
støtter ikke alt, men velger likevel å bidra. Vi stemmer på et politisk parti,
selv om vi er enige i bare halvparten av programmet. Vi støtter det gode
arbeidet til Kirkens Bymisjon, selv om vi ikke er troende kristne eller medlem
av Kirken. Vi anerkjenner Knut Hamsuns geniale forfatterskap, selv om vi ikke
støtter hans lefling med Hitler og nazismen. Og så videre.
Det er selvsagt frivillig å gi penger til årets TV-aksjon.
Også for politikere. Men i det øyeblikket ordføreren har tatt saken opp i formannskapet
eller kommunestyret, og fått flertall for å boikotte TV-aksjonen, er den tradisjonsrike
dugnaden gjort om til partipolitikk. TV-aksjonen har vært arrangert siden 1974.
Det har aldri skjedd tidligere.
Noen sier at det WWF kan få til bare er en dråpe i havet. Til
det er bare å si at hver eneste dråpe, gjør havet større.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar