Pølser, øl og hornmusikk

I korpsene er alle med, ingen henvises til benken. På bildet

Saltvern skolekorps.

«Korps passer rett og slett for alle», utbasunerer direktøren for Nordland Musikkfestuke. Han skjønner hvor viktig korpsbevegelsen er for rekruttering til musikklivet. Falske toner i utakt kan være en lidelse å høre på, men det er en start, og 17. mai blir aldri det samme uten.  

I morgen, 5. juli 2018, er det 100 år siden Norges Musikkorps Forbund (NMF) ble stiftet. Det markeres blant annet med at hele 2018 er utpekt til Musikkorpsenes år. NM i musikkorps er nettopp arrangert, med ikke mindre enn 115 korps. Andre arrangementer står i kø. Og hvem skulle trodd det? NMF er en av landets største kulturorganisasjoner, med over 58.000 medlemmer. Organisasjonen samler både skolekorps, brassband, janitsjarkorps og drilltropper. Profesjonelle korps, som Forsvarets Musikkorps Nord-Norge i Harstad, er også med.

Der det i andre barne- og ungdomsorganisasjoner tidvis høres unoter, som at unger blir plassert på benken og ikke får spille, går NMF framfor med et godt eksempel: I skolekorpsene settes ingen på benken. Ingen er for umusikalske, eller så fri for takt i kroppen, at de ikke får bli aspirant. I det minste får den mest håpløse et triangel å plinge på. Med er de uansett.

Til gjengjeld lærer de i det minste navnene på notene i skalaen. Et godt grunnlag for videre musikkinteresse for noen. Nyttig kunnskap å ta med seg videre i livet er det uansett.

Direktøren for Nordland Musikkfestuke, som vanligvis promoterer musikere av ypperste klasse, valgt på øverste hylle, er ikke i tvil om viktigheten av korps. - De gir et unikt tilbud til barn og unge hvor man treffes på tvers av alder for å lære et instrument og for å musisere sammen. Korps passer rett og slett for alle, sier André Wallann Larsen til Bodø Nu. Nå gir Musikkfestuka og tre av samarbeidspartnerne en gave på kr 20.000 kroner til korps i Salten. Alle korps kan søke. – Mange korps har slitt med rekrutteringen, samtidig som det er ressurskrevende å drive et korps. Vi trenger skolekorpsene både 17. mai og alle andre dager i året, og håper at dette kan være et lite bidrag, sier Larsen.

Det lyder som musikk i mange amatørers ører.

Andre kan ikke fordra korpsmusikk, eller «øl, pølser og hornmusikk», som det av og til kalles av dem som får frysninger av korps. Irritasjonen bobler over når de vekkes en tidlig 17. mai av det lokale skolekorpsets ikke altfor velspilte «Gammel jegermarsj». Falske toner og dårlig rytme skjærer i ørene.

Tenk da på at det kanskje går en Ole Edvard Antonsen eller ei Tine Thing Helseth blant de småfrysende og trøtte ungene. Mange musikere, i alle ulike sjangere, begynte nettopp der: i skolekorpset. Surmaget kritikk skal korpsene bare blåse en lang marsj i.