Møkkasprederne

Liv Signe Navarsete og Ole Borten Moe. Sistnevnte har

forsøkt å vaske av seg møkkalukta.

«Dersom en mann har karakter, er den vanligvis dårlig», ifølge den franske politikeren Georges Clemenceau (1841-1929). Sjelden så godt demonstrert som i saken som rir Senterpartiet akkurat nå. Minst én av ti menn på hyttetur lyver.

For to år siden fikk Senterpartiets Liv Signe Navarsete en tekstmelding midt på natta. «Vi har lyst på fitta di» var budskapet. Meldingen ble sendt fra telefonen til én av ti sentrale Sp-folk på hyttetur. Blant dem var 1. nestleder i partiet, to Sp-ordførere, en tidligere statssekretær og en tidligere rådgiver. Voksne, ansvarlige menn med ryggrad og moral, skulle vi da kanskje tro.

Det overrasker kanskje ikke: Alle har tilknytning til Trøndelag. Men til forskjell fra Venstres Trine Skei Grande, som har fortalt statsministeren at hun «kan ha gjort dumme ting på fest», og på den måten prøvde å bagatellisere sex i en kornåker med en full 17-åring, innrømmer gjengen fra «bondepartiet» ingenting.

Det vil si: Alle bedyrer eller sverger på at de ikke har sendt meldingen. Og ingen vet hvem som gjorde det, sier de. Det henger simpelthen ikke på greip. Den første som forsøkte å vaske av seg møkkalukta var 1. nestleder Ola Borten Moe, ved å gå ut offentlig å si at det i hvert fall ikke var han. Men ettersom alle ti nå har gjort det samme, henger lukta ved alle.

Situasjonen er derfor som en kjent advokat tvitret nylig: Det er bedre at ni uskyldige blir hengt ut, enn at én skyldig går fri.

Da #metoo-bølgen skylte over det politiske landskapet rundt juletider, så det en kort stund ut som om Senterpartiet var det enste partiet som ikke ble truffet. Det viste seg ikke å være riktig. I mars måtte Dag Rønningen, fylkesordfører i Hedmark, gå av etter flere varsler om «upassende oppførsel». Det er redelig, og det man kan forvente hvis varslene er mange og alvorlige. Når samme mannen kort tid etter ble valgt til gruppeleder i fylkestinget, stinker det. Altså først tatt med buksa nede - om enn ikke bokstavelig - deretter belønnet med en godt betalt jobb for partiet.

Det er ikke det minste rar at kvinnene i Hedmark Sp mener at partiledelsen ikke tar dem på alvor.

Nå står altså betrodde, tillitsvalgte politikere der og bedyrer at «det var ikke meg». For et ynkelig syn. Hadde den skyldige innrømmet sin brøde for to år siden, og bedt om unnskyldning, hadde saken vært ute av verden. Møkkalukta denne saken sender ut når helt inn til partikontoret i Oslo, og fester seg også ved partileder Trygve Slagsvold Vedum, som var den som håndterte saken i utgangspunktet. Det skjedde ingenting. Generalsekretæren hadde «glemt» hele episoden, til den nå ble offentlig kjent.

Som i andre tilfeller: Måten et parti håndterer denne typen saker, avgjør om partiet er troverdig eller ikke. Senterpartiet tar sextrakassering på det største alvor? Det må faktisk partiledelsen dra lengre ut på landet med.