Ligning med to ukjente

Mens bragdene til våre store polarhelter fortsatt hylles, er

helter som Gerhard Henrik Armauer Hansen gått i

glemmeboka.                                Foto: Universitetsbiblioteket

«Matematikk er fornuftens musikk», sa den britiske matematikeren James Joseph Sylvester (1814-1897). Det bør appellere til norske ungdommer, som ellers vet navnet på de fleste døgnfluer som har med musikk å gjøre, og som ikke har matematikk som yndlingsfag.

6. april 1829 døde Norges største matematiker gjennom tidene, Niels Henrik Abel. Han tok opp og løste problemer som andre hadde strevd med i hundrevis av år, gjorde nye oppdagelser og formulerte spørsmål som den dag i dag er sentrale i moderne matematikk.

Abel ble internasjonalt kjent for å ha bevist at den generelle femtegradsligningen ikke kan løses med de elementære regningsartene, noe tusenvis av elever i norske klasserom nok har hatt mistanke om. Mange sliter med matematikk, og velger gjerne faget bort når anledningen byr seg. 

For å hedre hans minne deler Det Norske Videnskaps-Akademi hvert år ut Abelprisen. For et par uker siden ble det offentliggjort at en visjonær matematiker fra Canada, Robert Langlands, får den prestisjetunge prisen. Den gis til internasjonale forskere som har utmerket seg innen fagfeltet. De fleste av oss har ikke hørt om vinneren. Utdelingen av Abelprisen, som skal skje i mai, nevnes knapt i mediene. Kunnskap om Niels Henrik Abel er forbehold en engere krets. Spør nær sagt hvem som helst om de har hørt om mannen, og de vil nevne en norsk popartist med samme etternavn.

Vi har andre, nesten glemte helter. Lepra, eller spedalskhet, er en sykdom som var fryktet i flere tusen år, og kjent fra den tidligste oldtid. Også Bibelen beskriver sykdommen, men det var ikke Jesus som helbredet de spedalske. Det var Gerhard Henrik Armauer Hansen (1841–1912). Overlegen og naturforskeren fra Bergen oppdaget leprabasillen. Navnet hans er selvfølgelig kjent i medisinske kretser, og det finnes et museum i Bergen. Utover det, er han så godt som glemt.

Våre store intellektuelle helter, de som ble internasjonalt kjent for å bruke hodet i tillegg til kroppen, får knapt oppmerksomhet i mediene. De tøffe polarheltene derimot, som Amundsen og Nansen, holdes levende i folks minne blant annet gjennom tv-produksjoner om deres strabasiøse polferder. Eventyreren Thor Heyerdahl har fått spillefilmen om sitt liv. Den hadde premiere i 2013, og vakte ny interesse for Kon Tiki-ekspedisjonene. Den samme æren ble tildelt den nylig avdøde fysikeren Stephen Hawkings. «The Theory of Everything» hadde premiere i 2014. 

Niels Henrik Abels liv er også verdt en film. Den kan kanskje vekke matteinteressen hos nye generasjoner. Historien om Gerhard Henrik Armauer Hansen – og de spedalskes skjebne – har alle ingredienser til å kunne bli en film der intet mangler: kjærlighet og glede, skuffelser og håp, sykdom, sorg og død. Det gjenstår bare å få Nicolai Cleve Broch til å spille hovedrollen.