Mange går bokstavelig talt i svart og impulshandler ting de
ikke har råd til, eller trenger.
|
På forbausende kort tid har denne amerikanske skikken, som i
USA er starten på julehandelen, og en oppfølger til Thanksgiving, fått fotfeste
i Norge. Etter at dagen for første gang ble markedsført i november 2010, har
den vokst med enorm kraft hvert eneste år. Det ventes omsetningsrekord. I år
igjen. Det anslås at nordmenn skal handle for ufattelige 3,4 milliarder akkurat
denne fredagen.
Og nær sagt selvfølgelig: Banker og finansieringsselskap –
som kaster penger etter folk som fra før av har dårlig råd, det er de som
trenger forbrukslån – står klare med «fleksible lån». Til skyhøy rente,
naturligvis.
Ja visst finnes det gode tilbud, og noen kan gjør et kupp.
Ikke minst de som står opp grytidlig og stiller seg i kø. Kanskje kvelden
før. Og er forberedt på håndgemeng og
mulig slåsskamp om godbitene. Ikke sjelden finnes det bare ett eller to
eksemplarer av tv-en på supertilbud akkurat denne dagen. Like ofte blir folk
direkte lurt, advarer forbrukerøkonomer.
Etter fjorårets hysteriske handledag fikk et par av de store
kjedene i elektronikkbransjen en kraftig ripe i lakken. Varene var slett ikke
nedsatt. I noen tilfeller var de faktisk dyrere
enn normalt. En prissammenligning gjennomført av Forbrukerrådet i år, av
relativt dyre produkter fra fire ulike bransjer, viser at nesten halvparten av
varene kostet akkurat like mye, eller mindre, tidligere i år.
Butikkene tvinges til å kaste seg på kjøpehysteriet og Black
Friday, hevdes det. Er butikkene ikke med, går kundene bare et annet sted. Det
lanserer også stadig nye spesielle handledager, nå prøver elektronikkbransjen
seg på å importere Singles’ Day fra Kina. Andre går motsatt vei. Bruktbutikken til Røde Kors annonserer med Green
Friday- hav pris. Ikea legger Black
Friday på hylla, bokstavelig talt, og ber i stedet folk finne fram unbrakonøkkelen
og stramme skruer og mutre på de møblene de allerede har.
Å skru til forbruket liker handelsnæringen dårlig. Miljøet og
lommeboka derimot, er utvilsomt fornøyd med «strammedagen».
Nordmenn elsker rabatter, og lar seg lett lure til «gode»
kjøp. Det er en slags massepsykose, der faren for impulskjøp er overhengende. Mange
går bokstavelig talt «i svart», og handler over evne. De forsvarer seg med at «det
var jo så billig, jeg sparte en femhundrelapp».
Like ofte er det egentlig stikk motsatt: Kunden har brukt en
tusenlapp på varer han egentlig ikke har råd til, og slett ikke trenger.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar