Carl I Hagen er kontroversiell, også i eget parti. Det er en
dårlig idé å velge ham til Nobelkomiteen.
|
Carl I. Hagen har først og fremst alltid vært mest opptatt
av seg selv. Det er han nå også, når han for andre gang forsøker å plassere seg
selv i den prestisjetunge Nobelkomiteen.
Onsdag ettermiddag besluttet Fremskrittspartiets gruppe på
Stortinget at Carl I. Hagen skal erstatte Inger-Marie Ytterhorn i Nobelkomiteen.
Mange komitemedlemmer har hatt politisk bakgrunn. Men prinsippet om at
Nobelkomiteens medlemmer ikke samtidig skal være stortingsrepresentanter, har
også Fremskrittspartiet vært enig i - i 40 år. Dette for å sikre uavhengighet,
og skape distanse, til storting og regjering.
Nå vil altså Frp ha inn en aktiv politiker, som en slags
heder og ære til en partiveteran som har uttalt at han savner seg selv i
rikspolitikken. En
stortingsrepresentant, selv om det er en vararepresentant, vil svekke komiteens
uavhengighet.
At et komitémedlem har tilhørighet til Fremskrittspartiet, behøver
ikke å være en diskvalifikasjon i seg selv. Nåværende medlem, Inger-Marie
Ytterhorn, har hatt plassen i tre perioder, det vil si i 18 år. Selv om lite lekker
ut gjennom Nobelinstituttets vegger om arbeidet som foregår i komiteen, er det
ikke noe som tyder på at Ytterhorn har gjort en spesielt dårlig jobb. Hun
skiftes ut utelukkende fordi Carl I. Hagen, som ifølge seg selv ikke har greie
på utenrikspolitikk, og aldri kunne ha vært utenriksminister, har sagt at han
vil ha plassen.
Det er vanlig kutyme at det enkelte parti får utnevne den
kandidaten partiet selv velger til Nobelkomiteen. Stortingets behandling har
til nå vært en formalitet, men både Ap, SV og Venstre varsler at de vil stemme
ned kandidaten. Det hjelper nok ikke, så lenge Sp sier at partiet ikke vil
blande seg inn i hvem Frp velger.
Ved siden av de formelle reglene er det selve personen Carl
I. Hagen som er problemet. Han er fortsatt høyst kontroversiell, også innad i
eget parti. Med sine mange ut- og innfall mot alt fra alenemødre, rusmisbrukere
og falske brev om muslimer framstår han som direkte uegnet, selv om han
udiskutabelt har solid og lang politisk fartstid.
Hagens forståelse av utenrikspolitikk kan oppsummeres i
følgende sitater, signert Carl I. Hagen: «Innvandrere i Norge må lære seg
norsk. Det samme bør spanjoler i Spania gjøre, hvis de vil jobbe med nordmenn».
Eller dette: «Hvorfor skal vi overlate til andre land å få arbeidsplasser som
følge av krigen mellom Iran og Irak».
Denne mannen skal altså være med på å vurdere fredspriskandidater
fra hele verden, fra ulike politiske systemer og komplekse og uoversiktlige utenrikspolitiske
situasjoner.
Med Hagen i Nobelkomiteen, er én ting sikkert: Det blir ikke
fred å få.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar