Kampen om den digitale allmenningen

Det er mulig å snu på flisa, før enda flere skremmes vekk fra

å delta i debattene. 90 prosent av ytringene er faktisk ikke hat

eller sjikane.

«Internett blir torget for morgendagens globale landsby», ifølge Bill Gates. Grunnleggeren av Microsoft målbar det mange sa og tenkte på 1990-tallet. Internett skulle bli en demokratiserende arena for den opplyste samtalen, der hvem som helst har muligheten til å komme til ordet.  Sånn er det også blitt. Men ikke bare.

På årskonferansen til Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) tidligere i uka ble en ny rapport lagt fram. Formålet med undersøkelsen er å vise hva slags debattkultur som faktisk eksisterer på sosiale medier. Av 2000 kommentarer som ble publisert på Facebook-sidene til NRK og TV2 i et gitt tidsrom, var 200 hatefulle ytringer. Det vil si nedverdigende, truende, trakasserende eller stigmatiserende, og som rammer et individs eller gruppes verdighet, anseelse eller status i samfunnet.

Dette gjelder redigerte medier vel å merke, der redaksjonene følger med kommentarfeltene, og luker ut overtramp. Men ikke raskt nok, tydeligvis, ettersom ytringene er fanget opp i undersøkelsen. Hva som foregår i pølen av hat og trusler i de lukkede Facebook-gruppene, kan vi knapt forestille oss.

Og ja, vi må snakke om «menn som har bikket 50». De er klart overrepresentert som avsender av hatytringer. For dem er kombinasjonen bompenger, ung kvinne og etnisitet en eksplosiv cocktail. Ett eksempel er Oslos miljøbyråd Lan Marie Nguyen Berg, som tvinges til å bruke bil for å ivareta egen sikkerhet. Hun tror ikke hun hadde orket å ta jobben hvis hun visste hva hun gikk til. Ikke jobben i seg selv, men den massive hetsen og truslene hun utsettes for i kommentarfelt og på sosiale medier.

En annen som har fått føle hatet på nettet er Sumaya Jirde Ali (19). Hun svarer med å gi ut bok.  Og gir seg heldigvis ikke.

Hatytringer er et problem. Ikke bare for dem som rammes direkte – enten det er menn eller kvinner – men for demokratiet. Så store ord er det nødvendig å bruke.  Det skremmer folk fra å delta i den offentlige debatten, og fra å si ja til politiske verv. Vi går glipp av dyktige folk som kunne ha gjort en forskjell.

Likestillingsombudet fokuserer på de uakseptable ytringene. Det er forståelig ut fra ombudets funksjon. Enda bedre er det at politiet prioriterer denne typen saker, og at flere velger å anmelde trusler og sjikane. Netthets skal ikke foregå ustraffet.

Men det er mulig å snu på flisa, før enda flere skremmes vekk fra den offentlige debatten. Et overveldende flertall av ytringene i undersøkelsen – hele 90 prosent – er faktisk ikke hatefulle eller sjikanerende.  Det er helt akseptable meninger om ulike saker, og viser at internett kan fungere som den «globale landsbyen» Bill Gates drømte om. Det er positivt, og viser også at de fleste mediene er seg sitt ansvar bevisst. Redaksjonene følger med, luker ut det uakseptable, og stenger ute gjengangere som trår over grensene.

Det koster ressurser. Men til sjuende og sist kan det koste enda mer å la være.