Dødsens alvor

Depresjon er en av årsakene til at mange velger å ta

sitt eget liv.                                                       Illustrasjonsfoto

«Et smil over midtgangen på bussen om morgenen kan forhindre et selvmord senere på dagen», mente den amerikanske erkebiskopen Fulton John Sheen (1895-1979). Ja, var det bare så enkelt.

Det er skremmende og opprørende, og et stort samfunnsproblem, men den nye statistikken er knapt nevnt i mediene. Ferske tall fra dødsårsaksregisteret fra Folkehelseinstituttet viser at antallet selvmord stiger, etter å ha ligget relativt stabilt i mange år. At 614 mennesker tok sitt eget liv i 2016 er det høyeste tallet på 20 år. Manger hundre flere er direkte berørt. I tillegg kommer alle skjulte selvmord, altså der det aldri kan fastslås med sikkerhet hvorfor bilen krysset over i feil kjørebane og frontkolliderte med en trailer.

Til sammenligning: Før døde like mange av selvmord som i trafikken. Nå er selvmord fem ganger vanligere.

Alle statistikker viser at det nytter å sette inn tiltak, hvis man ønsker endringer. Dødsulykkene i trafikker har gått dramatisk ned fordi det er satset på bedre veier og sikrere biler, farts- og promillegrenser, bilbeltebruk og kontroller.  Nullvisjonen har halvert antall drepte i trafikken i løpet av de siste ti årene.

På samme måte har systematisk innsats nesten utradert ulykker som tar barneliv, enten det skyldtes drukning, trafikk eller krybbedød. Vaksineprogram har sørget for nær null barnedødelighet av smittsomme sykdommer.

Selvmord har vært tabubelagt og forbundet med skam. Og er det dessverre fortsatt. De siste 30-40 årene har regelen vært at det ikke skal omtales, delvis av frykt for smitteeffekt.  I stedet har mediene brukt kreative omskrivninger når det har vært aktuelt. Det har vært en holdningsendring, og det er bra. Etter at nåværende assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Reidun Kjelling Nybø, ga ut boka «Fra tabu til tema» i 2007 har ting endret seg. Selvmord omtales, men på en nøktern og varsom måte. Vi ser det også i dødsannonsene. Ikke sjelden brukes formuleringen «… valgte å gå ut av tiden».

Åpenheten fjerner tabuer og stigma. Det kan også hjelpe de som sitter igjen med sjokk, sorg og skyldfølelse for at de ikke skjønte, eller så, hva som kom.

Og hva gjør så samfunnet for å forebygge folkehelseproblemet selvmord? Handlingsplanen for forebygging av selvmord og selvskading 2014-2017 har til nå resultert i en veileder til kommunene, som kom to år for sent.  Bedre sent enn aldri. Og forebygging er viktig.

Men statsbudsjettet illustrerer mer enn noe annet at selvmord ikke er anerkjent som det store samfunnsproblemet det faktisk er. I 2016 ble det i statsbudsjettet tildelt 808 millioner kroner til særskilte tiltak for trafikksikring – og det er selvfølgelig bra - mens skarve 5,3 millioner ble satt av til den bokstavelig talt dødsviktige jobben å forebygge at folk tar sitt eget liv. Det til tross for at det altså hvert år dør fem ganger flere av selvmord enn av trafikkulykker.

Når kommer nullvisjonen for selvmord?