Undervurdert og oversett





Jons Gahr Støre blir aldri "folkelig", uansett hvor mange ganger

han lar seg avbilde mens han spiser pizza.

«Det finnes ting man må være politiker for ikke å forstå», er et sitat med ukjent opphav. Det passer bra, nå når Arbeiderpartiet gjør det katastrofalt dårlig på målingene, og det letes etter forklaringer. De er kanskje nærmere enn den ofte nærsynte, intellektuelle skravleklassen klarer å se.

Vi har fått en helt ny type politikere; broilerne. Antallet politikere oppflasket i eget parti – og uten noen erfaring fra vanlig yrkesliv – har økt. Vanlige arbeidsfolk er en utdøende rase i politikken. Andelen politiske broilere har økt kraftig. I perioden 2005- 2013 økte kategorien «partiansatte og studenter/øvrige» fra rundt 20 til om lag 60 representanter. Arbeiderpartiet har flest. I det som kan bli Arbeiderpartiets stortingsgruppe etter høstens valg, vil 27 av 59 stortingsrepresentanter ha bakgrunn fra interesseorganisasjoner eller politikken, ifølge Civita. Partiet topper i tillegg laget med én som er så langt unna grunnfjellet som det vel er mulig å komme.

Og det kommet til overflaten, når riksdekkende medier intervjuer vanlige folk, og ikke bare toppene og hverandre.

I tradisjonelt blodrøde fylker der «småkårsfolk» og husmenn har sine røtter, som Hedmark, sliter Arbeiderpartiet. I Ap- bastionen og industristedet Årdal, stemte 77,5 prosent på Ap for ti år siden. Nå faller årdølenes oppslutning som en stein. I går kunne Aftenposten fortelle om hovedtillitsvalgt i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelforbund, Janne Halvorsen, som uttaler at medlemmene føler at Ap-lederen ikke representerer arbeiderklassen. 

Nei, hvordan skal han kunne det, med sin arvede formue, eliteutdanning fra Frankrike, investeringer sammen med landets rikeste, og bruk av privatskoler for egne barn?

«Snobb» kaller vanlige folk det, uansett hvor dyktig, oppriktig og dedikert Ap-lederen måtte være til sosialdemokratiets ideer. Og uansett hvor mange ganger partilederen lar seg avbilde mens han spiser pizza for å vise hvor folkelig han er.

Det er ikke politikken de nevnte er uenige i. Heller ikke flørten med KrF, eller løftet om økt skatt forklarer tilbakegangen. Fire av fem skjønner at Norge ikke kan fortsette å bruke oljepenger som fulle Høyre-folk, viser en ny undersøkelse.

Derimot kan dette være undervurdert og oversett: Kulturell identitet er viktig for de fleste. At vi kjenner oss igjen i - og identifiserer oss - med «flokken» er like viktig i politikken som ellers. Og selv om vi stemmer på parti i Norge, og ikke på partiledere, er partiets ansikt og leder vel så avgjørende som partiprogrammet. 

Identitet, ja. Språk er den fremste identitetsmarkøren vi har. Nå har Arbeiderpartiet politikere som snakker om ytringsrommet, mulighetsrommet, handlingsrommet og … havrommet.

Er det rart vanlige folk har mistet Arbeiderpartiet av syne, og mener det svever et sted der ute i verdensrommet…?