Verdens største selvmotsigelse

I 40 år er kvinner blitt positivt særbehandlet. Men nå er

situasjonen endret.

«Når man teker på omsorg overfor barn, har ikke menn de samme rettigheter som kvinner. Og likestilling handler nettopp om like rettigheter for begge kjønn», mener jurist og tidligere likestillingsombud Kristin Mile. Fortsatt har ikke menn de samme rettigheter som kvinner. Like fullt kalles det likestilling.

Nylig ble tallene for opptak til universitetene kjent. Én mann har fått tilbud om plass på årsstudiet i likestilling og kjønn ved Universitetet i Tromsø. De seks studiene innenfor dette feltet i landet har en kvinneandel på 92 prosent. I Tromsø er andelen kvinner enda høyere, med én mann og 29 kvinner.

Instituttlederen ved UiT hadde gjerne sett at flere menn tar studiet, men klarer altså ikke å rekruttere, og peker selv på én mulig grunn til mannfolkmangelen: Det er lang tradisjon for at alt med kjønn og likestilling er ansett for å være mest i kvinners interesse. Nettopp.

I juni ble en ny likestillings- og diskrimineringslov vedtatt i Stortinget. Omtrent uten offentlig debatt. I forkant forsøkte statsråd Solveig Horne (Frp) å få vedtatt en kjønnsnøytral lov, altså der kvinner og menn behandles likt. I høringsrunden ble forslaget møtt med massiv motstand. Det fikk dessverre statsråden til trekke punktet.

«Lovens formål er å fremme likestilling uavhengig av kjønn», heter det i §1 i den reviderte loven. I samme paragraf, litt lenger ned: «Loven tar særlig sikte på å bedre kvinners stilling». Dette må være verdens største selvmotsigelse, eller «positiv særbehandling» som det gjerne kalles når lovens intensjon brytes, og noen gis fordeler mens andre diskrimineres.

Jeg tror ikke dagens unge menn, generelt sett, er imot likestilling. De er oppflasket med det. Landene i Norden er verdens mest likestilte. Norge er på tredjeplass etter Island og Finland, ifølge World Economic Forum. Så ja; det er et par trappetrinn å gå før Norge troner øverst, som lik lønn for likt arbeid, og flere kvinner på topp i akademia og næringsliv.

Men hvorfor i all veden skal unge menn søke seg til studier om likestilling, når selv Likestillings- og diskrimineringsombudet gikk imot en kjønnsnøytral lov, og loven sier at menn kan diskrimineres?  Jeg begriper faktisk ikke at menn finner seg i det. 

Kvinner har fått positiv særbehandling helt siden den første likestillingsloven ble vedtatt i 1978. Det var både riktig og nødvendig den gang. Men 40 år senere er bildet forandret. Nå topper gutter og menn omtrent alle de dårlige statistikkene. Særbehandling er kanskje ikke løsningen. Men å ta likestilling på alvor, og faktisk behandle kvinner og menn likt, kan være en begynnelse på å snu dette.

Instituttlederen ved UiT tenker å få inn mer musikk, kultur og seksualitet i studiet, for å friste flere menn til å søke, uttaler hun (selvfølgelig en dame) til DN.  For sex, drugs and rock’n’roll er en typisk mannegreie, det er alt unge menn tenker på, ikke sant?

Så mye for kjønnsforskning og likestilling…