Uadskillelige: Postman Pat og Sverre Anker Ousdal. |
Tidligere i sommer gikk det en debatt etter at siste episode
av NRKs internasjonale suksess-serie «Skam» var vist. En av karakterene ble
spilt av Henrik Holm, som vant pris for sin rolle som den homofile ungdommen Even.
Etterpå uttalte den unge skuespillerens
nye agent at det ikke blir flere homoroller for ham.
Det skapte debatt – og kritikk. Som om det skulle være noe galt
i å spille homofil, liksom?
Jeg skjønner godt at en ung mann i starten på en kanskje lysende
skuespillerkarriere vegrer seg for å bli satt i bås. I skuespillerbransjen kan det å bli
«typecastet», å markere seg innen én type roller, få konsekvenser for
valgmuligheter og karriere. Holms neste prosjekter blir derfor noe helt annet
enn homofil, ung mann, ifølge hans nye agent.
Bare tenk på det selv. Ikke vet jeg hvor mange episoder som
er spilt inn med David Suchet i rollen som Agatha Christies mesterhjerne
Hercule Poirot, men det er veldig mange. Over år er seriene om den belgiske
eksentrikeren med nese for mord vist på tv, gjerne fredag kveld, og seriene er
også sendt i reprise. Det er nesten umulig å tenke seg noen annen i rollen som
Poirot. Eller David Suchet i noen annen rolle enn mesterhjernen.
Tilfeldigvis var jeg for en stund siden innom en kanal som
viste en film om en annen kjent etterforsker, Maigret. Også den basert på
bøker, disse skrevet av Georges Simenon. Jeg har ikke noe forhold til Maigret,
likevel ble det et helt umulig møte, dømt til å mislykkes.
Årsak? Mr. Bean, altså Rowan Atkinson, spilte hovedrollen
som etterforskeren. Jeg har ledd så tårene har trillet av den totalt håpløse
Mr. Bean, også det i veldig mange episoder og sesonger. Og selv om Rowan
Atkinson sikkert gjorde en respektabel skuespillerinnsats som Maigret, ble det
umulig å fjerne bildet av Mr. Bean fra netthinnen. Når Maigret smatter på pipa og ettertenksomt
vurderer åstedet, ser han akkurat like ens ut som Mr. Bean når han lurer på
hvordan han skal få til ett eller annet, som alltid ender i en komisk katastrofe.
Eksemplene kunne garantert vært mange flere. Skuespillere
havner i bås, og har problemer med å komme ut av dem igjen. Derfor er det
sikkert taktisk lurt av unge Henrik Holm å velge en helt annen type rolle en
den han hadde i «Skam».
Selv hørte jeg for en tid tilbake et radiointervju med Sverre
Anker Ousdal. Stemmen satte meg
øyeblikkelig tilbake til 1980-tallet, eller begynnelsen av 90-tallet. Jeg fikk
ikke med meg så mye av innholdet i intervjuet. Budskapet ble overskygget av det
faktum at for meg – og mange som nå er voksne, men som så barne-tv på NRK på
den tiden – vil Sverre Anker Ousdal alltid være Postmann Pat.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar