torsdag 20. juli 2017

Buklanding for flyvefisken

For slaktet fisk haster det, og da er og blir Gardermoen ei
bakevje.
«Fisken og gjesten lukter vondt etter tre dager», mente den amerikanske politikeren og diplomaten Benjamin Franklin (1706-1790). For fisk er det avgjørende; så hvorfor ta en omvei?

Ingen har det så travelt som en død laks. Det haster med å få slaktet fisk fram til forbrukerne, enten de befinner seg i Asia eller i Alta. Så da kan man lure på hvordan det tenkes, når det skal bygges en gedigen sjømatterminal til 800 millioner kroner så langt unna enhver oppdrettsfisk det er mulig å komme: på Gardermoen. Byggestart i 2018. Den skal stå ferdig i 2020.

Daglig eksporteres nesten 600 tonn norsk sjømat med flyfrakt ut i verden, men kun 30 prosent flys fra Oslo lufthavn. Resten kjøres med lastebil til andre steder i Europa, for så å bli flydd videre til andre kontinenter.  I dag er det for lite flykapasitet ut fra Norge til å dekke økt etterspørsel etter fersk sjømat til Asia og Nord-Amerika. Å fly sjømat raskt ut i verden er viktig for sjømatnæringen. Og færre trailere på veiene er udiskutabelt en fordel.
Problemet med Avinors planer er at den nye terminalen bygges i ei geografisk bakevje sett i forhold til hvor sjømaten (les: laks) produseres. Nordland er landets største oppdrettsfylke. Flere hundre tonn skal ut til forbrukerne, mens den ennå kan kalles fersk. Eksportverdien er skyhøy.  Andre store oppdrettsfylker er Hordaland og Møre og Romsdal. Også for dem er Gardermoen ei bakevje.

Vel og bra at det blir færre trailere ut av Norge og nedover i Europa. Men det blir ikke færre på veiene ellers i landet. I ei næring som har tatt mål av seg til å vokse, blir det flere. For enten laksen slaktes på Lovund eller i Lenvik - eller i Lakselv for den saks skyld - må fisken fraktes med lastebil minst til nærmeste flyplass. Eller det er trailer hele veien, Norge på langs. Uansett hvilket oppdrettsanlegg saken ses fra, er Gardermoen håpløst usentralt.
Både Sola, Flesland, Værnes, Ørland, Bodø, Andøya og Lakselv har flyplasser med lange nok rullebaner til å håndtere store fraktfly.  Riktig nok har sjømatnæringen selv ønsket seg Gardermoen, men det var før «Ny by – ny flyplass» viser seg å bli en realitet. Terminal bør selvsagt ses i sammenheng med dette. Passasjerfly med fisk i «buken» og passasjerer i kabinen, direkte fra Bodø, tvers over Russland og ned til Asia. Eller andre veien, til Nord-Amerika. Kortere reisetid og færre omlastinger er bra for miljøet. Og for fisken.

Avinor har tatt mål av seg til å gjøre Gardermoen til et internasjonalt knutepunkt, og har allerede politikernes ja til å fortsette planleggingen av en 3. rullebane til 19 milliarder. Sjømatterminalen er en del av dette, og kan være argumentet som til slutt får Stortinget til å bevilge pengene. Økt eksport og økt etterspørsel etter fersk sjømat betyr flere fly, sånn at ny rullebane tvinger seg fram, ikke sant? Kan det være den egentlige grunnen til at Gardermoen er valgt? I så fall: Noen er sleip som en ål…

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar