Pengepusherne

Som ellers: Brukerne straffes, mens langere og bakmenn går fri.

«Å kjøpe på kreditt er omtrent som å drikke. Rusen innfinner seg øyeblikkelig og gir deg en saftig tripp. Tømmermennene kommer dagen etterpå», mente den amerikanske psykologen Joyce Brothers (1928 -). Mange kjenner på tømmermennene. Ved utgangen av 2016 hadde nordmenn rundt 90 milliarder kroner i forbrukslån og kredittkortgjeld. Til vanvittig høye renter.

Det er innmari lett for dem som har stødig økonomi å gi gode råd til alle andre om ikke å ta opp forbrukslån. Men noen ganger er kjappe lån eneste utvei – selv om man vet at regninga kommer en vakker dag. Noen tar opp lån og havner i luksusfella. Andre søker om dyre forbrukslån fordi de er i ei skikkelig økonomisk klemme, og ikke ser noen annen utvei.

Det skal også godt gjøres å stå imot fristelsen til raske penger. Det har nærmest gått inflasjon i å kaste kredittkort og lån etter folk; også dem som ikke har pengebok til å bære forpliktelsene. Markedsføringen er aggressiv. Da jeg åpnet eposten min en morgen i forrige uke lå det ikke mindre enn sju tilbud om lån inntil 500.00 kroner. Et enkelt klikk, ingen sikkerhet, rett inn på konto. Nordic Finanse, Clickfinans, Pengi - og hva de nå het alle sammen – er fristende nær når pengeknipa er størst.

Hadde jeg vært desperat og dreven, kunne jeg sikkert fått innfridd lån hos flere av dem. Til ågerrenter.

Det hadde faktisk vært mulig, for i dag finnes det ikke noe gjeldsregister som gir samlet oversikt over skyld og gjeld. Nå foreslår regjeringen å innføre en ny lov om gjeldsinformasjon, som skal gjøre at bankene skal kunne få oversikt over hvor mye forbruksgjeld en person har fra før. Tre ulike tiltak foreslås for å begrense veksten i forbrukslån; men det er ikke nok.

Det forlydes at i finansbransjen smilte man lettet da tiltakene ble kjent tirsdag. Utlånshaiene - som i mange tilfeller jobber i selskap som eies av de tradisjonelle bankene - kan fortsette å pushe penger på folk. Markedsføringen kan fortsette nesten som før, mener Forbrukerrådet. Finansdirektøren i Forbrukerrådet har også et godt poeng når han påpeker det håpløst gammeldagse i at sosiale medier er unntatt de nye forskriftene. Google for eksempel, er en kanal som brukes mye for nettopp å drive aggressiv markedsføring. Et forslag om forbud mot å koble kredittkort mot fordels- og lojalitetsprogrammer, som var ute på høring, er forsvunnet underveis. Rentetak er heller ikke aktuelt.

Altså ikke ulikt andre samfunnsområder: Brukerne straffes, mens pusherne går fri.

For mange går det greit å betjene lånene, det er ikke de vi skal bekymre oss over. Men inkassosaker fra forbrukslån og kredittkort har økt med 30 prosent på ett år. Og det er de mellom 18 og 25 som står for den største veksten.

Altfor mange unge går i gjeldsfella, og oppdager for sent at utlånshaienes tilsynelatende gode råd er særdeles dyre…