Glideflukt

«Dette er mine prinsipper. Hvis du ikke liker dem, så har jeg andre», ifølge den amerikanske komikeren Groucho Marx (1890-1977).

Det er flere saker den siste tiden som viser at mange er villige til å operere med ett prinsipp for etnisk norske barn, og et helt annet for barn med foreldre fra andre kulturer. Det er en fortsettelse av fjorårets debatt om syriske barnebruder i Norge, helt ned i elleveårsalderen, som toneangivende samfunnsdebattanter mente vi må «forstå». Nei, det må vi ikke.

«Oppdragervold» er et begrep som stadig oftere dukker opp. Det er når voksne gir ungene en sviende ørefik, slag med ulike gjenstander, klyper eller lugger dem når de ikke oppfører seg slik de voksne vil. Så sent som i fjor uttalte pave Frans at det å «klaske» barn kan være en god ting, så lenge verdigheten deres blir beholdt. Vold i beste mening, med andre ord. Som om slaget svir mindre av den grunn.

En holdning om at foreldre fra andre kulturer skal behandles på en annen måte enn etnisk norske voksne i slike saker, er kulturrelativisme på sitt verste. For å legitimere og bagatellisere forskjellsbehandlingen, snakkes det nå om at forutsigbar «oppdragervold» er mindre skadelig for barna enn annen vold. 

Advokat Arild Humlen uttalte i forrige måned at foreldre ikke gjør dette av vond vilje, men utøver en barneoppdragelse slik det er vanlig i landet de kommer fra. Han mener det er til barnas beste at foreldre fra andre kulturer ikke blir straffet og fengslet for «oppdragervold». Han får støtte fra uventet hold: Også seniorrådgiver Sanne Hoffman i Redd Barna ønsker en diskusjon om det er til barnas beste å straffeforfølge mildere former for vold, ifølge Nettavisen.

Kurs i barneoppdragelse er vel og bra, og helt nødvendig. Men det kan ikke frita voksne for straff, hvis det er grunnlag for det.

Et annet eksempel, helt ferskt. En 16 år gammel jente, som i to år har tigget i Oslo sammen med sin mor, var gravid, og med alvorlig svangerskapsforgiftning. Politiet varslet barnevernet, som overtok omsorgen. 16-åringen var utsatt for menneskehandel, mente både politi og barnevern. Likevel nektet Fylkesnemnda - barnevernets ankeinstans og «domstol» - å la politi og barnevern hjelpe jenta.  Moren fikk omsorgen tilbake.

Begrunnelsen: «Ut fra jentas kultur var det naturlig at hun tigget».

Det er en hårreisende ansvarsfraskrivelse, og en forskjellsbehandling av etnisk norske barn og barn fra andre kulturer, som er skremmende. Og der det skal gjelde én lov for oss, og en helt annen for «dem».

Onsdag ble det offentliggjort en rapport fra NOVA, som viser at 60.000 barn årlig utsettes for grov vold fra sine foreldre. Barn fra innvandrermiljø er overrepresentert. Hver gang voksne ikke stilles til ansvar, men volden i stedet unnskyldes eller bortforklares med kultur, er det et grovt svik mot barna.

En glideflukt vekk fra norsk standard som ikke kan ende i annet enn krasjlanding. Og det er barna som må ta støyten.

"En forskjellsbehandling av etnisk norske barn og barn fra andre kulturer, som er skremmende".