Veldresserte pudler

Fagforeningsmedlemmer demonstrerer i Paris 25. mai.

«Aldri kan jeg bli så opprørt over Frankrike at jeg ikke kan se med velvilje på Paris», skrev den franske filosofen og forfatteren Michel Eyquem de Montaigne» (1533-1592).

Mon det. Hvis EM i fotball ryker på grunn av streik, blokader og voldsomme sammenstøt mellom politi og tusenvis av demonstranter, sitter tilgivelse langt inne hos millioner av fotballinteresserte.

Vi har sett det på nyhetene, et gatebilde så fremmed for oss i Norge at det gjør ekstra sterkt inntrykk. Som følge av blant annet protester mot regjeringens arbeidslivsreform, som vil gi en mer utrygg tilværelse for mange arbeidstakere, har fagforeninger tatt til gatene i Paris og andre franske byer. De har tradisjon for det. Tirsdag ble togtrafikken lammet av streik, metroen står og bussene er parkert. Mandag ble det også klart at pilotene i Air France går til streik, ifølge NRK. 

Det har vært regelrette gateslag mellom politi og demonstranter, med tåregass, slåsskamper, arrestasjoner og tilnærmet unntakstilstand. 

I vårt velorganiserte og striglede samfunn betyr en streik irritasjon og ubehageligheter for enkelte, og tapte inntekter for andre. Riktig nok var det tilløp til håndgemeng under hotellstreiken nylig da direktøren ville sjekke inn gjester på et hotell i streik. Men det ble med verbal småknuffing. Mange streikevakter tok likegod fri 17. mai. For galt å streike på en fridag, ikke sant?

Da regjeringen i fjor endret den norske arbeidsmiljøloven, som svekket norske arbeidstakeres rettigheter - altså ikke ulikt situasjonen i Frankrike - nøyde fagforeningene seg med å skrive leserbrev og bære paroler i 1. maitoget.  

Havnearbeiderstreiken, som nå har pågått siden desember 2013, og som har berørt både Mosjøen og Tromsø, går så stille for seg at de fleste har glemt hva den dreier seg om. Eller at den i det hele tatt fortsatt pågår.

Vi er ikke helt ukjente her til lands med regelrette slag mellom fagbevegelsen på den ene siden, og myndigheter og arbeidsgivere på den andre. Men vi må tilbake til første halvdel av forrige århundre. Slaget på Menstad i Telemark 8. juni 1931, mellom streikende arbeidere på den ene siden, og politistyrker og militæravdelinger på den andre, er blitt historisk. Konflikten var så betent at daværende sekretær i Arbeiderpartiet, senere statsminister Einar Gerhardsen, kalte streikebryterne for «skabbdyr».

Sammenlignet med den gang, og dagens situasjon i Frankrike, framstår norsk fagbevegelse som veldresserte pudler. Som da NHOs Kristin Skogen Lund og LOs Gerd Kristiansen i januar sto på samme scene og lanserte et nytt solidaritetsalternativ. «Seansen foregikk i en gemyttlig tone», rapporterte Fri Fagbevegelse. Arbeidslivets Tuppen og Lillemor er ellers kjent for å ha funnet tonen.

Omtrent som i et hyggelig kaffeselskap, med andre ord.

"Arbeidslivets Tuppen og Lillemor har funnet tonen"