mandag 14. desember 2015

Muggen matkrig

«Folk kjøper hva som helst så lenge det bare er én til hver kunde», ifølge den amerikanske forfatteren Sinclair Lewis (1885-1951).

Godt demonstrert i disse dagene, der dumping av priser på mat har ført til rasjonering av surkål og julepølser. Folk hamster ribbe og pepperkaker som gale, som om jula faktisk varer helt til påske. Hyllene er ribbet.

Det er ikke uvanlig at de store kjedene har tilbud på sesongens varer. Men prisdumpingen i år er verre enn noen gang. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) ligger prisen på julepølser hos en av dem på 1995-nivå, rundt 6,25 kroner pr. kilo. Juleribbe selges billigere enn hundefôr, og blir også brukt til det.

Det er ikke bare griseprodusentene som protesterer, og føler at alt arbeidet de legger ned i matproduksjon gjøres om til en uetisk fråtsing. Også kjøpmenn, og mange kunder, mener dumpingen er usmakelig.

Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug (Frp) syns imidlertid det er helt strålende. Produsentene får økt omsetning, og folk med dårlig råd får muligheten til å kose seg med ekstra mye julemat i år. 

Jula er ei dyr høytid for de fleste, det er sant, så statsråden har et poeng. Isolert sett.

Produsentene får det de skal ha for maten, mens kjedene selger lokkevarene med tap. Men de tar det igjen gjennom resten av året, med litt høyere priser på alle varene vi trenger hver eneste dag – også de med dårlig råd. En småbarnsfamilie trenger ikke ti pakker surkål og julepølser i kilovis, men rimelig melk og brød gjennom hele året.

Slik kundene oppfører seg i matbutikkene, skulle en tro Norge er et land med stor fattigdom, sult og matmangel. Tvert imot kaster vi tonnevis av mat hvert år, det er et stort moralsk problem.

Det er heller ikke sånn at de fleste av oss knapt får lønningen til å strekke til det daglige brød. Mens 60 prosent av utgiftene i en gjennomsnittlig arbeiderfamilie i 1906 gikk til mat, alkohol og tobakk er andelen sunket til om lag 15 prosent på slutten av 1990-tallet, ifølge SSB. Ikke rart at folk satte mer pris på maten i gamle dager.

Forholdet er omtrent det samme i dag. Ikke fordi dagligvareprisene generelt sett er så vanvittig lave, men fordi lønns- og velstandsøkningen har vært så vanvittig høy.

Nordmenn er hysterisk opptatt av pris, og kjører gjerne flere kilometer for å kjøpe en vare som er på tilbud et helt annet sted. At de da både forurenser og bruker bensin er uvesentlig, så lenge en tier er spart på toalettpapir. At priskrigen mellom kjedene også kan føre til dårligere utvalg og kvalitet, er underordnet.

Noen sa det så godt, jeg husker ikke hvem: Nordmenn kjenner prisen på billig ribbe, men ikke verdien av god mat.

"Nordmenn er hysterisk opptatt av pris, og kjører gjerne flere kilometer for å spare ti kroner på toalettpapir"

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar