Punktert prinsipp

«Det er enklere å slåss for prinsippene enn å leve etter dem», mente den østerrikske legen og psykiateren Alfred Adler (1870-1937).

Det er det lett å skrive under på, og de fleste av oss har personlige erfaringer å vise til. Og altfor ofte opplever vi at politikere svikter egne prinsipper.

Denne uka har Miljøpartiet De Grønne (MDG) vært i hardt vær, i alle fall en middels kraftig twitterstorm, blåst i gang av en Frp-statsråd på jakt etter billige politiske poeng. Først ute var nyslått byråd for miljø og samferdsel i Oslo, Lan Marie Nguyen Berg. 

Etter en debatt i NRK tok hun taxi hjem, noe som fikk samferdselsminister Ketil Solvik Olsen til å tvitre en syrlig kommentar om «… 'miljøpolitikere' som bestiller drosje hjem fra NRK-debatt, hvor de ti minutter tidligere sa folk ikke trenger å kjøre bil».  Selvfølgelig til jubel i kommentarfeltet.

Et simpelt forsøk på latterliggjøring. Kan noen gi meg én god grunn til at ikke også grønne politikere, som kjemper for et bilfritt sentrum, ikke skal kunne ta taxi? Som for øvrig også regnes som kollektivtransport.

Da er det atskillig mer relevant – og legitimt – å se nærmere på liv og lære til frontfiguren til MDG, Rasmus Hansson. Framfor noen andre har han vært sykkelprofeten, og privatbilismens argeste motstander. Profilert som syklende til Stortinget og andre møter i hovedstanden, alltid med en sykkelhjelm inne rekkevidde.

Nå viser det seg at Hansson haiker med kona, og sykler eller tar kollektivtransport det siste stykket. Jeg bebreider ham ikke; de må forsere en visstnok humpete og dårlig skogsvei før de kommer til sivilisasjonen med sykkelsti eller muligheter for å ta buss.  

Altså omtrent som hundretusener av andre nordmenn, ikke minst rundt i distriktene, der idealene fort må forlates når hverdagens realiteter i form av stiv kuling og regn, tidsklemme, manglende sykkelstier, sykkelvogner dårlig egnet for miljøvennlig vintertransport av ettåringer og andre faktorer gjør bil til en nødvendighet.

Nei, det er ikke en skam at folk som bor mellom Bertnes og Kvalvika bruker bil på jobb, slik én hevdet i AN forrige fredag. Vedkommende var selvfølgelig sykkelselger.

Nå har miljøgeneralen møtt seg selv i garasjedøra når det gjelder bil. I 2013 sa Hansson at det ville være flaut å snakke med VG dersom han hadde hatt en diger SUV. Deretter gikk han hen og kjøpte en. Hansson syns det er helt greit å få kjeft for bilen sin, og understreker at det ikke er MDGs poeng at folk skal være perfekte, eller å forby folk å ha bil når de trenger den. Som Hansson selv, og tusenvis av andre.

Prinsipper og idealer er flotte å strekke seg etter. Men det viser seg altså at i lengden kommer de fleste til kort.

"Nå har miljøgeneralen møtt seg selv i garasjedøra"