Politikk på billigsalg

«Politikk er de forbudte midlers kunst og prinsippløshetens system», mente den østerrikske forfatteren Egon Friedell, som døde i 1938.

Sjelden demonstreres dette tydeligere enn rett etter et valg. I disse dager drives det avansert hestehandel i mange kommuner, der politikere skamløst byr seg fram til høystbydende.

At mange velgere – og sikkert også noen politikere – får en flau smak i munnen, er til å forstå.

Årets valgdeltakelse ble lav. Under 60 prosent av bodøværingene gikk til urnene. I enkelte kommuner i Nordland var deltakelsen atskillig lavere.

Man trenger ikke å være spesielt glup for å komme på tanken at hestehandelen som nå foregår er en av grunnene til at mange rett og slett ikke ser noe poeng i å stemme. 

For hva er egentlig vitsen, hvis et stort flertall av velgerne absolutt ikke vil ha KrF eller Venstre i posisjon, og så får det likevel? 

Et tilbakeblikk på forrige valg: Hvor demokratisk er det egentlig at Venstre, som fikk 681 stemmer i en by på Bodøs størrelse, fikk innflytelse på den videre utviklingen av byen?

Eller at KrFs ene representant i bystyret solgte sjela si til Høyre og Frp for – nær sagt – en håndfull sølvpenger. Som var nok til at det ble bygget et nytt allhus på politikerens hjemsted. I 2007 solgte KrF seg til motsatt fløy, Arbeiderpartiet, og fikk Hunstad kirke.

KrF jubler selvfølgelig, men flertallet i Bodø ville kanskje bruke penger på noe annet?

I år er kjøpslåingen enda tydeligere, og med alvorlige og grunnleggende konsekvenser. Nykommeren i bystyret, Miljøpartiet De Grønne (MDG) er i en drømmeposisjon, sett fra partiets side.

Det er dødt løp blant blokkene, og partiets ene representant kan rolig lene seg tilbake og selge seg dyrt til den som betaler mest. MDG kan vente på at de etablerte blokkene – som begge vil ha ordførerstol og makt – falbyr partiets politikk og prinsipper. Og det er kjøpers marked.

I dette spillet er det ikke snakk om noen kilometer sykkelvei her, eller bevaring av en jordflekk der. Noe mer prinsipielt og ideologisk fundamentalt ligger i potten: Om Bodø skal styres av et rødgrønt eller borgerlig flertall; hvilket har langt mer vidtrekkende konsekvenser enn å gi og ta litt i forhandlingene.

Jokeren avgjør. De Grønne, som fikk 648 stemmer i en by med 50.000 innbyggere, skal altså alene bestemme dette. Et miniparti; tross et godt valg for dem. 

De mange tusen bodøværingene som stemte Ap og Rødt, eller Høyre og Frp for den saks skyld, må oppleve situasjonen som absurd teater, og selve valget som en dårlig vits.

Så er det da heller ingen som ler …

"Politikere byr seg skamløst fram til høystbydende"