De sterkestes rett

«Rettferdighet er å behandle alle ulikt», ifølge fotballspilleren Erik Mykland.  Ved første øyekast vil de fleste av oss steile, og protestere mot utsagnet. Men tenker vi nærmere etter, er det noen situasjoner som krever nettopp det.

Den sterkestes rett betegner en tilstand der det er opp til enkeltindividene å ivareta sine egne rettigheter, der det med andre ord ikke er noen samfunnsinstans som verner om samfunnets svake, ifølge den engelske filosofen Thomas Hobbes.  

Europa er nesten der nå, når det gjelder flyktningpolitikk og migrasjon. Europas yttergrense er mer eller mindre brutt sammen.  Internasjonale regler er satt til side. Menneskestrømmen sendes videre, uten at myndighetene vet hvem de er, eller hvor de kommer fra. Det tjener ingen; aller minst flyktningene.

Situasjonen er ekstraordinær. Og den kommer til å vare.

Det er noe udiskutabelt sympatisk med det folkelige engasjementet. De som allerede er kommet hit skal slippe å sove på fortauet utenfor Politiets utlendingsenhet. Det er bra at så mange engasjerer seg med akutt, humanitær hjelp.

Norge skal ta imot så mange flyktninger vi kan. Men måten det skjer på akkurat nå, er ikke den rette. 

Vi ser tv-bildene, og ja: Det er også kvinner og barn. Men hovedmengden er unge, friske, sterke menn der flertallet ikke kan påberope seg å være flyktninger med behov for beskyttelse, ifølge UDIs direktør. Det er da det går opp for mange at rettferdighet er å behandle alle ulikt. 

Det er forståelig at mange forsøker å skaffe seg et bedre liv i et rikt, vestlig land. Flere enn meg ville ha gjort det samme. Men de som ikke er reelle flyktninger tar opp plass og ressurser for dem som er det. Mens FNs kvoteflyktninger sitter fast i en leir i Libanon eller Jordan, betaler de ressurssterke samvittighetsløse menneskehandlere, oppmuntret av at de ikke blir stanset på grensen.

De svakeste blir igjen: De som ikke har penger å betale med. De som ikke våger, eller vil, risikere livet i en overlastet gummibåt. De som er alene. De svake og syke. De gamle.

Det er de sterkestes rett.

En kjettersk og konspiratorisk tanke kanskje, men kan det være sånn at myndigheter er så kyniske at de bare vil ha de unge og friske, de som i framtiden kan bli arbeidskraft i et stadig eldre Europa? 

Angela Merkels rådgiver har allerede foreslått å senke minstelønnssatsene. Det er bra for integreringen, selvfølgelig. Men ikke minst: Det er bra for den tyske industrien, som får enda billigere arbeidskraft.

For det burde jo egentlig være ganske enkelt: Hvorfor ikke oppretter en luftbro og hente FNs kvoteflyktninger, de som trenger hjelp og beskyttelse aller mest?

 "Kan det være sånn at myndigheter er så kyniske at de bare vil ha de unge og friske?"