Friksjonsfritt

«Daglig forlater folk kirken og vender tilbake til Gud», mente den amerikanske komikere Lenny Bruce (1925-1966).

Det kjenner Den norske kirke på, nå mer enn tidligere. Betydelig færre blir døpt og konfirmert, medlemstallet synker og historiske bånd brytes: Nylig vedtok Misjonssambandet å danne sitt eget trossamfunn.

Det er kanskje derfor de seks kandidatene til å bli ny biskop i Sør-Hålogaland har presentert seg som de har gjort i Avisa Nordland. Andre har påpekt det lite demokratiske i at alle seks har samme syn i spørsmålet om likekjønnede ekteskap. Men det er mer som er påfallende.

For en utenforstående – en som ser Kirken fra sidelinja – er følgende påfallende: At noen av kandidatene ikke nevner Gud i det hele tatt.  Ord om evangeliet, synd, frelse og løftene om evig liv er tonet ned, eller helt fraværende.

I tillegg: Bispekandidatene er slående like i sine presentasjoner; så runde i formuleringene at det ikke kan vekke noen. Alle kan trygt sove videre.

Altså; er det ikke sånn at den som tar mål av seg til å bli Vårherres «vaktmester» i Sør-Hålogaland vedstår seg hele begrunnelsen for kirkens eksistens?

Eller er det redselen for å støte noen fra seg som får bispekandidatene til å presentere seg som om de stiler mot å bli leder i borettslaget, eller frimerkeklubben?

Det nevnes skaperverket, det skal tas vare på. Tankene går til olje og hav. Det er relativt ukontroversielt, selv om en og annen Frp-er har meldt seg ut i protest. 

Men ingen av kandidatene sier noe om hva de mener om f.eks. abortloven, og kvinner som tar abort. Det har vel også med skaperverket å gjøre?

Men det er kanskje for risikabelt å flagge motstand mot abortloven; altfor mange kunne komme til å bli rasende.

Alt i alt en kirke som er blitt så rund i kantene at de som meldte seg ut i protest på 1970-tallet glatt kan melde seg inn igjen.

Det kreves ingenting. Det er helt friksjonsfritt, og uten utfordringer.

Det står for så vidt i stil med en statsfinansiert institusjon som ikke krever annet av sine medlemmer enn at noen bar dem til dåpen da de var for små til å protestere.

Kanskje tilfeldig, men denne uka er den avtroppende biskopen ute blant annet i sosiale medier og avviser at Kirken har mistet troen, og nå bare er opptatt av kulturell og sosial korrekthet, og ikke av evangeliet. Biskopen kaller det «upresise elendighetsbeskrivelser av Den norske kirke», og virker nærmest litt snurt.

Men slik bispekandidatene framstår har kritikerne helt rett: Alle seks er skreddersydde for å passe som hånd i hanske med det politisk korrekte.

De snakker ikke om Den hellige ånd. Men med tidsånden.

"Bør man ikke forvente mer av dem som tar mål av seg til å bli Vårherres "vaktmester" ?