Folkefiender

«Det ville vært fint om de fattige fikk halvparten av pengene som blir brukt til å studere dem», ifølge den amerikanske spaltisten William E. Vaughan (1915-1977).

Noe har studert fattige og hjemløse og funnet løsningen på problemet: Nei, det er ikke det du kanskje håper og tror.

«Fiendtlig arkitektur» kalles fenomenet, når offentlig steder blir utstyrt med hinder, slik at det ikke skal være mulig å oppholde seg der. Det brer om seg, og er spesielt utformet for å hindre at fattige, narkomane, uteliggere, tiggere ja, kort sagt alle som oppfattes som kviser på velferdsstatens velpleide rumpe, skal kunne sove i parken. Påmonterte armlener midt på benken gjør det umulig å legge seg nedpå litt.

Benkene i Rådhusparken midt i Sandvika har fått armlener som er skrudd fast midt på. Hensikten er å hindre overnattingsgjester, skriver Budstikka. Nå skal benkene på Oslo S utstyres på samme måte. I høst monteres det bøyler på benkene for å få folk til å slutte å sove i avgangshallen.

I Norge er vi heldigvis ikke kommet like langt som i resten av verden når det gjelder å holde uønskede elementer ­ borte.  Men vi kommer etter.  Det er tidkrevende og dårlig publisitet å jage uteliggere som ikke gjør noe annet galt enn å sove på en benk, eller i et portrom. Derfor gjøres det mer subtilt.

Det klassiske eksempelet på fiendtlig arkitektur er altså en benk som har armlener plassert midt på. Andre ganger er det aggressive tiltak som pigger på bakken, eller sprinkler som spruter vann. Men det kan også være ting som ser helt uskyldige ut, som for eksempel en tung blomsterkrukke på et sted der folk har sovet tidligere.

Det er ofte noe du og jeg ikke legger merke til. De eneste som oppfatter beskjeden, er de som ikke er ønsket, påpeker den svenske kulturredaktøren Fredrik Edin. Til Vårt Land forteller han at hans interesse ble vekket da togstasjonen i Malmö fikk nye benker i 2010. Benkene var laget i metall, og skrådde akkurat så mange grader at det ikke var mulig for hjemløse å sove der. 

Men det var flere som ble rammet. Eldre hadde problemer med å holde seg oppe, og barn som ikke nådde ned med føttene skled rett av. Etter kort tid, og en anmeldelse til diskrimineringsombudet, ble benkene rettet opp.

Når vi gjør det umulig for uteliggere å hvile sin trøtte kropp på et busstopp, gjør vi det også vanskeligere for de gamle, de svake og den gravide kvinnen som er litt svimmel. Ved å gjøre byen mindre imøtekommende for menneskekroppen, gjør vi den mindre imøtekommende for alle mennesker, skriver en av Londons uteliggere i The Guardian.

Ingen grunn til å forvente barmhjertighet med de hjemløse. Men rop fra ens egen bestemor når kanskje fram.

"Alle som oppfattes som kviser på samfunnets velpleide rumpe skal hindres i å sove i parken"