Vår fremste kapital

«Det er bortkastede penger å hjelpe dem som ikke ønsker å hjelpe seg selv», mente den britiske forfatteren Taylor Caldwell (1900-1985).

Det har vi glemt i Norge. Her er mentaliteten at penger kan fikse det meste. For ikke å si alt. 

Det gjennomsyrer det norske samfunnet: Bedrifter betaler opptil 50.000 kroner i måneden mot at far sier fra seg hele, eller deler av, pappapermen. Stadig flere av oss oppsøker private leger og betaler fem ganger offentlig takst for å slippe ventetid. Vi betaler oss ut av tidsklemma, med (svart) vaskehjelp og/eller au pair. 

Det er også en økende tendens til at foreldre åpner pengeboka for å slippe dugnad for idrettslaget eller korpset. Også i noen borettslag kan dugnaden fikses ved hjelp av betaling. Og overraskende mange – egentlig – er villig til å betale bompenger for å få en veiløsning på plass. 

Det er ikke bare private som er villig til å bruke penger for å slippe – nær sagt – hva som helst. Og som har råd til det. Det går helt til topps. 

I romjula kom lederen av utdanningskomiteen på Stortinget, Trond Giske, med et nytt utspill der svaret er penger. Han vil gi ungdom penger for å sikre at de står skoletiden ut, og varsler store endringer i Aps skolesatsing. 

Giske vil motivere elevene, slik at de selv velger å gå skoleveien. ­– Vi vil se på systemer hvor lærlinger får større belønning for et løp som ender med fagbrev. Økonomiske ordninger hvor økonomiske tilskudd til ungdommene er knyttet til plikt til opp-møte, har vært gjennomført i Storbritannia. Det kan også være noe å se på her hjemme, sier Giske til VG. Han var utdanningsminister i halvannet år fra mars 2000 til oktober 2001.

Men det er i Storbritannia, der de økonomiske forholdene hos folk flest er annerledes enn i Norge. Og velferdsordningene svakere utbygd. 

Giske har ett, godt poeng: Mange av guttene som sliter på skolen, har ikke noe problem med å skaffe seg førerkort den dagen de fyller 18 år. Da må de gjennom opplæring, en del teori og eksamen. Men de er topp motivert og klarer det med stil. 

Vi må klare å overføre den motivasjonen til også å gjelde noe så viktig som å fullføre videregående opplæring, mener Giske. Men er svaret virkelig penger?

Skole-Norge sliter med å få elevene gjennom videregående opplæring. Bare tre av fire elever fullfører, viser de siste tallene fra Utdanningsdirektoratet. Det er selvsagt alarmerende, og har vært det i mange år. Ikke minst i Nordland.  

Allerede i barneskolen legges grunnlaget for videre læring. Spesielt overgangen fra ungdomsskolen til videregående er kritisk. De svakeste elevene faller gjerne fra. Men når 18-åringene klarer å ta lappen, klarer de altså å lære. Hvis de vil.   

Å betale ungdommer for at de skal gidde å møte opp til undervisningen kan umulig være svaret. 

Ungdommen er landets kapital. Å satse riktig vil gi samfunnet igjen med renter. Her må lederen i utdanningskomiteen begynne helt på nytt: Hva var spørsmålet?

"Å betale ungdommer for at de skal gidde å møte opp til undervisningen kan umulig være svaret".