Knefall for imamene

(Apropos på trykk i Avisa Nordland 13. februar 2006)

Vi så det på nyhetene fredag. Redaktøren i den kristne ukeavisa Magazinet gjorde offentlig knefall for truende imamer og steinkastende pøbler, mens han ble holdt diskret i ørene av utenriksminister Jonas Gahr Støre og integreringsminister Bjarne Håkon Hanssen, begge fra Ap.

Etter å ha holdt ytringsfrihetens fane høyt hevet har redaktøren gitt etter for press og frykt. Faneflukten levner liten ære til redaktøren og utenriksministeren, som begge hevdet at ytringsfriheten er en av våre viktigste demokratiske verdier.

Bare noen timer etter så vi resultatet da lederen for Islamsk Råd i Norge ble intervjuet på den største arabiske tv-kanalen, Al-Jazeera. Etter å ha bivånet og bistått i «forsoningen», skulle Mohammad Hamdan være budbringer av det glade budskap til den arabiske verden, og det gjorde han på denne måten: «I Norge er det dessverre slik at ytringsfriheten går foran hensynet til profeten». 

Hamdan sa videre at folk i Norge og Vesten «tror mer på pressens frihet enn vi tror på Gud», og at «dessverre er ytringsfriheten deres religion».

Det er skremmende. Og forstemmende at det bare er Fremskrittspartiets Carl I. Hagen som offentlig tar et oppgjør med muslimske lederes holdning til vår demokratiske, grunnlovfestede verdier og rettigheter.

Ja, ytringsfriheten bør stå høyere enn all verdens religioner. Og det skal koste å forsvare den når det trengs. Unnfallenheten toneangivende politikere og ledende medier har vist i denne saken gir fritt spillerom for alle dem som vil innskrenke ytringsfriheten og bestemme over hva vi kan si og mene.

Og det gjelder ikke bare de danske imamene som har vært på turné i Midtøsten, hvor de har spredd direkte løgner og falske bilder som aldri har vært trykket i noen avis. Biskopen i Tønsberg rasler allerede med kjedet i bispekorset og vil blåse liv i blasfemiparagrafen som har sovet i siden 1933. Da var det vår store dikter Arnulf Øverland som ble dratt for retten for å ha kritisert kristendommen.

Og frikjent, i ytringsfrihetens navn.

Konsekvensen av unnfallenheten og direkte frykt ser vi allerede, her i vårt nærmiljø: I forrige uke diskuterte Hamarøy kommunestyre i fullt alvor om det er særlig klokt å reise et Hamsun-senter. Det kan være risikofylt å satse på Knut Hamsun. Risikoen bør vurderes blant annet i forhold til religiøse grupper som ikke liker det Hamsun sto for politisk, ble det sagt i kommunestyret.

Sånn har de islamske imamene, og den rasende mobben de har mobilisert, allerede vunnet sitt andre slag: Først redaktørens knefall. I tillegg har frykten for represalier og bråk allerede fått selv sindige lokalpolitikere til å bli ufrie og redde.

Og når rundt halvparten av nordmenn nå mener at det var feil å trykke karikaturtegningene av profeten Muhammed, er det all grunn til å tro at svarene er påvirket av frykt for konsekvensene.

Folk i Vesten skal trues til taushet.

At de brenner vårt flagg og knuser vinduer i Hebron får vi tåle. Noe må vi ofre på ytringsfrihetens alter. Alternativet kommer nemlig til å koste oss alle så mye dyrere…

«Imamene og den rasende mobben de har mobilisert har allerede vunnet sitt andre slag».