tirsdag 9. desember 2014

Voksenopplæring

«Mange vil sitte på med deg i limousinen, men det du ønsker, er noen som vil ta bussen sammen med deg når limousinen ikke starter», ifølge Oprah Winfrey.

Det bør de kanskje tenke over, elevene ved Alstad ungdomsskole. Etter at de vant et juleball arrangert av NRK Mp3 kom det antydninger om at enkelte hadde tenkt å bestille limousin til festen. Det førte til at rektoren sendte ut et brev der hun ba elevene om å besinne seg.

Vi har alle lest historiene om ungdommer som bruker eventyrlige summer på ballkjoler, limousin og andre luksusting når det skal være skoleball. Det har tatt helt av; og det er altså 16-åringer vi snakker om; hvordan kommer de i det hele tatt på det? 

Rektoren på Alstad har sett seg lei på historier om elever som bruker store summer på kjoler og dresser til slike arrangementer. Sjelden blir skillet mellom de som har råd – og de som ikke har like mye penger å rutte med – mer tydelig.

At ungdommer lar seg fascinere av glamouren er forståelig. Og det er ikke elevene som bør besinne seg. Det er foreldrene. Hvor økonomisk fornuftige dine barn blir som voksne er avhengig av hvilke økonomiske tankesett foreldrene overfører til dem, viser forskning ved Institutt for økonomi ved Universitetet i Agder.

Så når pappa bare punger ut til «prinsessen», lærer hun absolutt ingenting. Men foreldrene får blafre med pengene sine. Hvilket kanskje også er hensikten.

Forskerne intervjuet niendeklassinger og deres foreldre og besteforeldre, for å finne ut mer om i hvilken grad økonomisk atferd og framtidsorientering overføres fra en generasjon til den neste, og dermed kan bidra til å forklare sosial mobilitet. 

Gode økonomiske holdninger skapes i tidlig alder, og hvis barna ikke lærer dette hjemme, bør skolene ta ansvar, mener en av forskerne bak undersøkelsen, Ellen Katrine Nyhus. Det har Alstad ungdomsskole gjort, heldigvis.

Stadig færre foreldre gir barna faste lommepenger, og da går ungene glipp av en viktig læring. Foreldrene ender opp med å betale alt hva barna har behov for, trenger og har lyst på (fordi de fortjener det?) uten at barna lærer seg viktigheten av å forvalte og disponere penger, mener forbrukerøkonom Elin Reitan i Nordea.

En av de nyeste «trendene» innen barn og økonomi er at de selv disponerer et eget bankkort. DNB lanserte i mai bankkort for barn mellom 10-15 år. Siden da har 7000 barn tatt «kortlappen», en liten digital prøve som tas for å kvalifiseres til å få et bankkort.

– Kredittkort bringer barn for tidlig inn i forbrukersamfunnet. De vil lett få inntrykk av at kortet er en «Sareptas krukke», uuttømmelig og lettvint i bruk. Kredittkort trenger man på det tidspunkt man har behov for en konto for å oppbevare penger. Det trenger ikke barn, sier barnepsykolog Willy Tore Mørch. Han er skeptisk. Med god grunn.

Det viktigste er ikke å ha råd, men å gi råd. Strengt tatt er det jo derfor tenåringer har foreldre. 

"Når pappa punger ut lærer prinsessen ingenting"

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar