«Jula er en liten oase, et ideal av snillhet», mente nå avdøde Odd Børretzen. Mon det. Hvor mange av dere bruker egentlig giroen som kommer sammen med julekort og gavelapper fra ulike interesseorganisasjoner nå før jul? Altfor mange bruker kortene, og kaster giroen i søpla uten å gi ei krone til veldedige formål.
Vi er kanskje ikke så rause og gavmilde som vi liker å tro, selv ikke i førjulstiden. Clas Ohlson lot de ansatte velge om de ville gi julegaven til Redd Barna, som kjeden har et nært samarbeid med. De fleste ansatte tok gavekortet på 600 kroner selv, kunne Dagens Næringsliv melde forleden.
Noen vil gi avkall på litt, men beholder det meste selv. Foreløpig er 15.200 kroner donert til Redd Barna. Et snitt på knappe 12 kroner pr. medarbeider. Det kunne ha vært 780.000 kroner.
Seks av ti nordmenn mener for øvrig at julegaven fra sjefen skal gå til de ansatte, og ikke til et veldedig formål. Langt unna Børretzens ideal om jula som en oase av snillhet med andre ord.
Det er blitt mer og mer vanlig å sløyfe julegavene til de ansatte, eller julebordet. I stedet gir bedriften en samlet gave på vegne av alle ansatte til et veldedig formål. Det handler ikke bare om et genuint ønske om å hjelpe noen som trenger det.
Når sant skal sies – og det skal det jo – er gesten med en veldedig julegave nesten et «must» i våre dager. Det kalles omdømmebygging, og er millionindustri. En bedrifts omdømme er gull verdt. Det kan i noen tilfeller måles direkte på bunnlinjen hvis en bedrift får dårlig rykte.
Å kommunisere at bedriften støtter en veldedig organisasjon med et betydelig beløp i julegave, styrker omdømmet. Man viser samfunnsansvar. I dag støtter de fleste større bedrifter én eller flere frivillige organisasjoner, og støtten øker.
Og det er sjefene som bestemmer hvilket godt formål som skal støttes, og sjefene regner med at de ansatte er enige, viser en undersøkelse om ledelse og samfunnsansvar som BI har gjort.
Etter hvert som arbeidsplassene blir mer og mer multikulturelle, blir det en stadig mer krevende øvelse. Det kan bli vanskelig å finne gode tiltak som alle kan stille seg bak. For eksempel er ikke alle like stolte av å støtte Kirkens Nødhjelp, og noen kan kritisere Redd Barna for støtten til palestinske barn.
Derfor skal vi ikke uten videre gå ut fra at de ansatte på Clas Ohlson er mer grådige og egoistiske enn andre. Det kan ligge andre grunner bak, at de vil velge mottaker selv. Kanskje er det akkurat dem som faktisk bruker giroene til Kreftforeningen eller Kirkens Bymisjon.
De ansatte vil helst støtte lokale formål og miljøtiltak, viser andre undersøkelser. Men det hjelper lite, når sjefene ikke tar dem med på råd når det bestemmes hvem som skal få pengegave til jul. Ledelsen kunne kanskje bedt om en ønskeliste, sånn som det er vanlig å spørre etter? Det er tross alt de ansattes gaver det er snakk om.
For det er akkurat det med gaver: De kan være like vanskelige å gi som å få.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar