Sett Willy fri*

Verden har igjen vært vitne til nok et komplett idiotisk millionprosjekt; så bort i hampen at det bare kan komme fra USA. Jeg tenker på spekkhoggeren Keiko - Hollywood-stjerne fra filmen «Free Willy» - som torsdag formiddag bokstavelig talt landet med et brak på Island. 

Spekkhoggeren er endelig hjemme i de islandske fjorder igjen uttaler entusiastene, og ingen har spurt Keiko om hva han synes om å bli tvangsfløyet i ni timer fra ett bur til et annet.

Hvalen Keiko ble verdensberømt gjennom hovedrollen i filmen «Free Willy» i 1993. Filmen handler om en gutt som hjelper en hval til å flykte fra et akvarium. Riktig søt var filmen, jeg så den selv.

Keiko - som ble fanget av en fisker i islandske farvann - har levd i fangenskap siden 1979. I fire år har «Free Willy-Keiko Foundation» arbeidet for at spekkhoggeren skal komme «hjem». Til dags dato er det brukt svimlende 100 millioner kroner på å få spekkhoggeren tilbake til Island. Flyturen mellom Oregon og Island alene koster 16 millioner kroner.

- Endelig skal han få snakke med sine egne og få oppleve andre sjødyr, fisk og fugler i et sunt miljø i Klettesvik, uttaler sjefen for treningen av Keiko, og avslører en barnslig naturnaivisme som ikke står noe tilbake for naivismen ungene som så filmen la for dagen. 

De var i alderen seks til ti-elleve år, de fleste av dem.

Keiko er altså fortsatt i bur, og nei: Jeg tror ikke Keiko kommer til å treffe igjen hvalmammaen sin, selv om mammaen godt kan leve til hun er minst 50 år.

Entusiastene håper Keiko en dag kan slippes fri, og imens gnir den islandske turistnæringen seg i nevene. Som den tradisjonsrike hvalfangernasjonen Island er, vet islendingene selvsagt godt at det er en utopi at Keiko noensinne skal klare seg selv etter 18 år i fangenskap. Og siden Keiko utmerket godt kan leve 10-20 år til - i fangenskap vel å merke - blir det nok store turistpenger å tjene.

Takke meg til hvalsafari i Tysfjord, der flokker med spekkhoggere kan beskues i full frihet og i sitt naturlige miljø.

Og hvor er egentlig Greenpeace når vi trenger dem? Bildene som ble lagt ut på Internett torsdag formiddag viser et seks meter langt og fem tonn tungt dyr plassert i en trang vanntank, inne i et digert transportfly. 

Er det der en hval skal være? Bildene kan få selv den mest garvede hvalfanger til å krympe seg av medlidenhet med hvalen.

- Keiko burde ha vært kappet opp i biter, stappet ned i en kjøttkvern og sendt til Sudan som nødhjelp, uttaler den islandske fiskeren som i sin tid fanget Keiko. Hvalen ville gitt kjøtt til minst 60.000 kjøttkaker som kunne mettet utrolig mange munner i vår sultne verden, sier han til Aftenposten, og får støtte av både Steinar Bastesen og meg.

Kan noen sende meg sausen...?

(*Kommentaren sto på trykk i Nordlands Framtid i 1998).