Negerkongens overmenn

«Når handelen var avsluttet, ble de innkjøpte negrene drevet inn i de såkalte slavekassene». Det skriver den danske forfatteren Thorkild Hansen (1927–1989) i boka «Slavenes kyst». Den kom ut i 1969, som den første av tre bøker som beskriver et særdeles mørkt kapittel i Danmarks historie: slavehandelen.

Thorkild Hansen ble ikke «arrestert» for å bruke ordet neger. Han fikk tvert imot Nordisk råds litteraturpris i 1971 for de dokumentariske verkene. Han skriver om negre gjennom alle tre. Negerkonger også.

En av dem er kong Juni, som ledet et blodig slaveopprør på den danske koloniøya St. Jan i Vestindia i 1733. Opprøret ble slått ned av danskene. Det ble kong Junis bane. 

Kong Juni var en ekte negerkonge før han ble solgt som slave til danskene.

Samtidig som jeg leser om negre i alle mulige slags sammenhenger – ikke på noen måte nedsettende, men brukt som betegnelse på folkegrupper som holdt til i Afrika – dukker debatten om Astrid Lindgrens Pippi Langstrømpe opp nok en gang.

SVT skal klippe bort scenen der Pippi skrøner om at pappen er negerkonge på en sydhavsøy. Den svenske statskanalen fjerner forresten flere scener som noen mener kan oppfattes som «støtende» eller rasistiske. Også NRK skal vise en klippet versjon.

Når statskanaler sensurerer åndsverk, så går tankene unektelig til tidligere Sovjetunionen, som sensurerte så det holdt. Gud skulle for eksempel bort fra all litteratur.

Torbjørn Egners lille Hoa, som altså var en ekte hottentott, ble utvist fra norsk litteratur i 2006. Det er ukjent om Kaptein Sorte Bill fortsatt herjer på de sju hav.Samtidig ble Astrid Lindgrens negerkonge omdøpt til sydhavskonge. Agatha Christies krimroman «Ti små negerbarn», som ble utgitt i 1939, fikk i siste norske utgave tittelen «Og dermed var det ingen».

Det finnes i det hele tatt mange «brysomme» negre også i norsk litteratur, helt opp til moderne tid. 

Det er velmenende tanker bak en klippet versjon av Pippi. Men uansett hvordan vi snur og vender på det: sensur. Offisielt kalles det revidering. Det er også tukling med et åndsverk, når tekster omskrives, eller filmer klippes, ut fra vår tids normer for hva som er korrekt.

Og det er en omskriving av historien. Hver bok, og hver tekst i en barnesang, er et tidsdokument. Det var sånn vi tenkte og snakket i forrige århundre. Det er ingen grunn til å gjøre oss bedre enn vi var.

De nevnte forfatterne ville neppe ha skrevet neger i dag. Men det gjorde de altså den gang. Det er nesten umulig å tenke seg at Thorkild Hansens trebindsverk, hvis det skal utgis på nytt, skal omskrives for å fjerne de utallige gangene ordet  er brukt.

Men barnebøker og titler «revideres» villig vekk, ut fra en politisk definisjon av hva som i dag er gangbart.

Hottentott var for øvrig betegnelsen på en folkegruppe helt sør i Afrika, i området Kapp det gode håp og Namibia. Jeg tror ærlig talt ikke at de bryr seg.

"Kong Juni var en ekte negerkonge før han ble solgt som slave"